Transilvania: Historisk landskap i Romania

I en utvidet betydning omfatter navnet også deler av Maramureș, Crișana og Banat.

Navnet Transilvania betyr «landet hinsides skogen(e)», fra latin trans, «den andre siden» og silva, «skog». På tysk kalles området Siebenbürgen («De syv borger»), rumensk Ardeal, men også Transilvania, ungarsk Erdély.

Det egentlige Transilvania har et areal på ca. 56 000 km². Arealet medregnet Banat, Crișana og Maramureș er om lag 101 000 km². Transilvania er et 300 til 500 meter høyt land med brede daler som i hovedsak består av Det transilvanske platå inkludert Den transilvanske slette. Området dreneres av elvene Mureș, Someș og Criș mot vest, Olt gjennom Røde Tårn-passet mot sør til Valakia, samt andre elver i Donaus nedbørfelt. Kjernen i det historiske Transilvania tilsvarer omtrent ni fylker i det moderne Romania. Platået er nesten helt omgitt av de østlige, sørlige og de rumenske vestlige delene av Karpatene.

Fra århundrene før vår tidsregning er det funnet spor av keltisk tilstedeværelse i Transilvania. Deretter var området i en periode på om lag to århundrer, fra 168 f.Kr. til 106 e.Kr del av oldtidsriket Dakia og var bebodd av dakiske og getiske stammer. I den påfølgende tiden ble Dakia med Transilvania en romersk provins (106 – 274/275 e.Kr). I folkevandringstiden ble området etter tur invadert og befolket av gotere, hunere, gepider og avarer. I denne perioden flyttet de romaniserte dakerne/geterne inn i fjelltraktene hvor de kunne bevare sin kultur, eller de migrerte sørover. Området ble derettet befolket på ny med folk fra de romaniserte områdene sør for Donau eller fra Balkan.

Området ble lagt under ungarske konger på 1000-tallet, og for å befeste sin stilling inviterte de tyske nybyggere på 1100- og 1200-tallet. Navnet Siebenbürgen skriver seg fra syv befestede byer de tyske nybyggerne grunnla.

Området ble et eget fyrstedømme under ottomansk lensoverhøyhet i 1541, etter det ungarske nederlaget i slaget ved Mohács, men i 1691 ble det et habsburgsk kronland. I 1867, da personalunionen Østerrike-Ungarn ble opprettet, ble området formelt en del av det habsburgske kongedømmet Ungarn. Etter første verdenskrig, ved Fredskonferansen i Paris i 1919, måtte det imidlertid avstås til Kongedømmet Romania. En etnisk rumensk nasjonalforsamling hadde allerede den 1. desember 1918 proklamert ved et folkemøte i Alba Iulia at de tilsluttet seg Kongedømmet Romania.

Ifølge den andre voldgift i Wien ble den nordvestlige delen (43 000 km² og 2,5 millioner innbyggere) av provinsen i 1940 igjen tildelt Ungarn, men i 1944, da sovjetiske trupper gikk inn i Nord-Transilvania, ble de to delene forent igjen, men først i 1947, som følge av Paris-traktatene, ble området igjen offisielt avstått til Romania.

Transilvania er i mange vestlige land i moderne tid blant annet blitt kjent på grunn av Bram Stokers romanfigur grev Dracula.

Det første kartet over Transilvania ble trykt i Basel i Sveits i 1532 av Johannes Honterus.

Transilvania er en multietnisk region. Den største folkegruppen er rumenere, men i enkelte fylker (Hargita og Kovászna) er ungarere i majoritet. Det finnes også en minoritet av tyskere, samt andre minoriteter som serbere, romani, jøder og armenere. Det finnes ikke noen pålitelige tall om størrelsesforholdet mellom folkegruppene i Transilvania, ettersom det ikke er publisert noen offisielle tall på mange år.

• (en) Transylvania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Transylvania – galleri av bilder, video eller lyd på Commons