Poliomyelitt

Sykdommen gir ofte influensaaktige symptomer, men kan i noen tilfeller gi muskelsvekkelser som fører til lammelser, og kan av og til være dødelig. Det finnes ingen kur for polio, men i 1950-årene ble det utviklet en vaksine. Årlige epidemier av polio som begynte på slutten av 1800-tallet førte til tusenvis av lammelser, og etter hvert store tiltak mot viruset. I dag er polio utryddet i flere land, mens WHO, UNICEF og Rotary driver programmer som har som mål å utrydde sykdommen.

Poliomyelitt
Område(r)		Infeksjonsmedisin, nevrologi, ortopedi
Symptom(er)		Myasteni, lammelse, parese, menigismetegn, feber, oppkast, diaré
Smittemåte		Fekal-oral overførsel, kontaktsmitte
Inkubasjonstid		5 dager–35 dager
Ekstern informasjon
ICD-10-kode		A80, B91
ICD-9-kode		045, 138
ICPC-2		N70
DiseasesDB		10209
eMedicine		967950, 306440, 1259213
MeSH		D011051

 

 

Poliomyelitt er forårsaket av poliovirus type 1, 2 eller 3. For 10–30 prosent av de smittede vil sykdommens symptomer utvikles: høy feber, stiv nakke, kvalme med oppkast, smerter i lemmene. Den angriper nervesystemdeler som hjernestammen og ryggmargen, for derved å forårsake svakhet og lammelse i musklene. Poliomyelitt kan medføre døden ved kvelning om hjernestammen blir infisert og musklene for åndedrett lammes. Bortsett fra vaksine, finnes det ingen kur mot poliomyelitt, men fysioterapi etter sykdomssymptomene er overstått kan begrense skadene. I Norge var Sophies Minde sykehus (særlig det i Skien) en av de viktigste for behandling av polio.

Etter 1969 er det ikke registrert poliomyelitt i Norge som skyldes innenlands smitte fra vilt poliovirus (ikke fra vaksine). Siden har det bare forekommet seks tilfeller av poliomyelitt hos norske pasienter fra vilt poliovirus, men hvor alle ble smittet i utlandet. Det kan nå hevdes at vårt land har vært poliofritt i over 30 år, og Norge betegnes derfor som et ikke-endemisk land for poliomyelitt. Dette skyldes i første rekke omfattende vaksinasjon.

Takket være en effektiv vaksine er poliomyelitt blitt en meget sjelden sykdom. WHO hadde som mål å kunne erklære verden poliofri i år 2005. For tiden gjennomføres en del nasjonale tiltak for å imøtekomme de krav som WHO stiller for å kunne erklære verden poliofri.

Den siste epidemien i Norge var i årene 1950–54. Europa ble i juni 2002 offisielt erklært poliofritt. Infeksjonen var fortsatt et betydelig problem i Afrika og Sørøst-Asia med rundt 700 tilfeller i 2003, de fleste i Nigeria, India og Pakistan. I første halvår av 2005 hadde sykdommen spredd seg ytterligere fra Vest-Afrika via Sudan til Jemen og Indonesia. I 2020 var det ville polio-viruset utryddet i Afrika, der det tidligere lammet om lag 75.000 barn årlig. Fremdeles forekommer utbrudd forårsaket av det vaksine-baserte polioviruset (en sjelden, mutert form av det svekkede viruset som finnes i vaksinen). Det ville polio-viruset finnes pr 2020 bare i Pakistan og Afghanistan, der helsearbeidere er blitt angrepet for å arbeide med vaksinasjonsprogrammet.

Postpolio-syndrom (PPS) er karakterisert av ny muskelsvakhet, smerte, tretthet og praktisk funksjonstap som utvikler seg minimum 15 år etter akutt poliomyelitt (polio). Om lag 25–50 prosent av de som før hadde polio, opplever disse symptomene mange år etter å ha overstått det opprinnelige anfallet, kanskje i alderen 35 til 60. En berømt person som led av PPS var Arthur C. Clarke. De samme symptomene kan oppstå årevis etter et ikke-lammende polioanfall.

Den nøyaktige mekanisme som forårsaker PPS er ukjent. I motsetning til kronisk tretthetssyndrom, synes PPS å være progressivt, men deler for øvrig mange egenskaper med det. Behandling er stort sett begrenset til nødvendig hvile, konservere energi og lignende hjelpemidler.

Opprinnelsesårsak

Nerveutmattelsesteorien hevder at fiberutvidelsen legger økt metabolisk stress på cellen til å nære de ekstra fibrene. Etter årevis av påkjenning, kan stresset bli mer enn nervecellen klarer og føre til gradvis forringelse av de forgrenede fibrene og, etter hvert, selve nervecellen. Dette forårsaker muskelsvakhet og lammelse. Den normale aldringsprosessen kan også spille inn. Fordi de som har vært rammet av polio allerede har mistet et anselig antall motornerveceller, kan videre aldringsrelatert nervecelletap bidra markant til ny muskelsvakhet. Over- og underbruk av muskler kan også bidra til muskelsvakheten.

En annen teori er at folk som har vært rammet av polio mister overlevende nerveceller hurtigere enn normalt. En tredje teori går ut på at den opprinnelige polioinfeksjonen frembrakte en autoimmun reaksjon hvori kroppens immunsystem angriper normale celler som om de var fremmede. De to sistnevnte teoriene har foreløpig svakere støtte i forskningsresultater.

• Anna-Lena Löfgren (1944-2010), svensk sangerinne.
• Axel Hugo Theodor Theorell (1903- 1982), svensk biokjemiker, nobelpristaker i fysiologi eller medisin i 1955.
• Margarete Steiff (1847-1909), Steiff-selskapets grunnlegger.
• Franklin D. Roosevelt (1882-1945), president i USA 1933-1945.
• Itzhak Perlman, israelsk fiolinist.
• Katherine Jackson, Michael Jacksons mor.
• Neil Young, kanadisk-amerikansk musiker, gitarist, sanger og komponist.
• Milton Erickson (1901-1980), amerikansk psykiatriker og lege, hvis Ericksonianske hypno-terapi også influerye mange forskningsområder innen antropologi, terapi, psykiatri, hypnose, filosofi og psykologi.
• Mia Farrow, amerikansk skuespillerinne. Tidligere gift med Frank Sinatra og venn til Woody Allen.
• Ian Dury (1942-2000), engelsk popsanger, låtskriver og livskunstner.
• Frida Kahlo (1907-1954), meksikansk kunstnerinne.
• Joni Mitchell, kanadisk-amerikansk sangerinne, låtskriver, musiker og kunstner

• (en) Polio – kategori av bilder, video eller lyd på Commons