Pinyin (Hanzi: 拼音; pīnyīn) er den offisielle metode i Kina for å transkribere mandarin, og har siden 1950-årene i Folkerepublikken Kina, og siden senest 1980-årene i resten av verden, vært den mest brukte metode for å skrive kinesisk som lydskrift.
Systemet ble utviklet av en regjeringsnedsatt komite i 1950-årene, under ledelse av lingvisten Zhou Youguang.
I læreverk og oppslagsverk skrives gjerne stavelsens tonegang med aksenttegn
ā = 1. tone, høy vedvarende tonegang, nærmest sunget i stedet for talt
á = 2. tone, stigende tonegang
ǎ = 3. tone, fallende så stigende tonegang
à = 4. tone, fallende tonegang
Personer som har kinesisk som morsmål utelater vanligvis tegnsetting for tonegang, ettersom det for dem fremgår av sammenhengen. Fordi de fleste kinesiske ord forandrer betydning ved endring av tonegang, er det viktig for betydningen å markere korrekt tonegang.
Et hyppig brukt eksempel i denne forbindelse er hvordan stavelsen ma forandrer betydning alt etter tone.
Noen av Pinyins bruksområder
Pinyin har erstattet eldre transkripsjonssystemer som Wade-Giles i de fleste sammenhenger.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Pinyin, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.