New Wave: Musikksjanger

Den oppsto i Storbritannia i tiden rundt 1977-1978 noen år senere enn punkrocken. Betegnelsen var først og fremst benyttet for å beskrive en mer musikalsk og lyrisk mer kompleks musikk enn punk. Bevegelsen var også inspirert av antirastiske strømninger og misnøye med regjeringen Margaret Thatchers økonomiske politikk. I forlengelsen førte ambisjonen om å forene musikk og sosialt engasjement til at to new wave-musikere – Bob Geldof og Midge Ure – tok initiativet til den store veldighetskonserten Live Aid i 1985. Musikalsk var en innflytelse fra punk, rock, pop, reggae, ska, dub, meget tidlige The Beatles-låter, samt elektronisk musikk og verdensmusikk. Musikalsk sett har new wave gitt impulser til indiemusikken, som fulgte senere.

Som filmregissørene av den nye franske bølge (fransk: la Nouvelle Vague), som new wave har sitt navn etter, var de nye musikerne, som The Ramones og Talking Heads, motstandere av de store selskapene (anti-corporate) og eksperimentelle. New wave bevegde seg vekk fra bluesens og rockens tradisjonelle lydbilde for å skape popmusikk som tok til seg elektronisk og eksperimentell musikk, mod og disco. Innledningsvis var new wave bort imot synonymt med punkrock, men utviklet seg til en særskilt sjangre. Den utviklet seg senere til en rekke undersjangre og fusjoner, inkludert synthpop. New wave adskiller seg fra andre musikkretninger som knyttet bånd til den første bølge med punk ved å vise mer popvennlig lydbilde og større mangfold, men tok til seg mye av den opprinnelige punkrockens kompakte lydbilde og livssyn, inkludert å opprette egne, selvstendige plateselskap.

Å samle all new wave-musikk i én definisjon har vært kilde til mye forvirring og kontroverser. Diskografien Who's New Wave in Music i 1985 lister musikere og grupper i over 130 adskilte kategorier. Boken The New Rolling Stone Encyclopedia of Rock karakteriserte begrepet som «bort imot meningsløst», mens nettstedet AllMusic peker på «stilistisk mangfold/ulikhet».

New wave sto fram som en rockesjanger tidlig på 1970-tallet ved at musikkskribenter som Nick Kent og Dave Marsh klassifiserte New York-basert grupper som The Velvet Underground og New York Dolls som dette. Betegnelsen fikk større utbredelse fra 1976 da det ble benyttet i britiske punkefanziner som Sniffin' Glue og musikkaviser som Melody Maker og New Musical Express. I november 1976 benyttet Caroline Coon betegnelsen «new wave» som var fremmet av Malcolm McLaren for å betegne musikk av band som ikke direkte var punk, men som var beslektet med samme musikalske miljø. Begrepet ble også benyttet av musikkjournalisten Charles Shaar Murray i hans omtale av et album av Boomtown Rats. For en periode i 1976 og 1977 ble begrepene «new wave» og «punk» benyttet som borti mot synonymt. Mot slutten av 1977 hadde «new wave» erstattet «punk» som definisjonen på den nye undergrunnsmusikken i Storbritnnia.

I USA mente Seymour Stein, styreformannen i plateselskapet Sire Records, at betegnelsen «punk» ville bety dårlig salg for plateselskapets band som jevnlig spilte i klubben CBGB. Hans lanserte kampanjen «Ikke kall det punk» med den hensikt å erstatte punk med «new wave». I begynnelsen brukte amerikanske skribenter «new wave» kun om britiske punkeband, men fra desember 1976 var The New York Rocker det første amerikanske tidsskriftet som entusiastisk benyttet begrepet, først for britiske band, deretter også om nye amerikanske band som spilte ved CBGB. I USA var de første new wavere ikke så punkete band assosiert ved nettopp denne klubben i New York, det vil si Talking Heads, Mink DeVille og Blondie.

I andre land ble new wave utviklet til regionale utgaver. I Sverige kalt for nya vågen, med band som Ebba Grön, Dag Vag, Lustans Lakejer, Fiendens musik og andre, I Finland kalt for uusi aalto med en rekke finske band, blant annet Eppu Normaali. I Norge ble begrepet fornorsket til nyveiv for norske band og som ble en egen kategori under Spellmannsprisutdelingen. Begrepet refererer nå til en historisk norsk utgave på 1980-tallsband som var eksponenter for denne musikkstilen, blant andre Blaupunkt, de Press, Elektrisk Regn, Program 81/82 og The Aller Værste!.

• Cateforis, Theo (2011): Are We Not New Wave?: Modern Pop at the Turn of the 1980s. The University of Michigan Press. ISBN 0-472-03470-7. Retrieved 4 June 2014.
• Coon, Caroline (1977): «1988»: the New Wave [and] Punk Rock Explosion. Orbach and Chambers, ISBN 0-8015-6129-9.
• Bukszpan, Daniel (2012): The Encyclopedia of New Wave. Sterling Publishing, ISBN 978-1-4027-8472-9
• Majewski, Lori (2014): Bernstein, Jonathan Mad World: An Oral History of New Wave Artists and Songs That Defined the 1980s. Abrams Image, ISBN 978-1-4197-1097-1

• New Wave Complex – dedikert nettsted for new wave-musikk siden 1996