Moral

Begrepet har også en subjektiv betydning; et indre lys, et bedre jeg.

Moral kan innebære flere elementer som f.eks:

• Dyktighet (dyd eller dygt), dyktighet i moralsk betydning er en opplært egenskap eller et såkalt internalisert handlingsmønster. I moralfilosofien betegnes dyktighet som en verdifull egenskap etter en god handling.
• Kampånd, kampmoral, evne å beholde troen på en institusjon eller et mål
• Lærdom, leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hendelse (lærd)
• Medmenneskelighet, evne til å sympatisere med andre mennesker og deres situasjoner. Evnen til å bære en liten byrde fra noen andre og evnen til å diskutere og kjempe for andre mennesker.

Å handle moralsk er å gjøre noe som samstemmer med gjeldende normer og verdier. Etikk er moralfilosofi, eller teoriene om moral, selv om begrepet noen ganger brukes synonymt med moral. En handling kan være moralsk i en sammenheng, men umoralsk i en annen. Å dekke ansiktet med niqab vil f.eks. kunne oppfattes som en religiøs og moralsk handling i noen subkulturer i midtøsten, mens det for offentlig ansatte i Frankrike er forbudt, og der vil være umoralsk ut fra et pliktetisk perspektiv.

Når man handler umoralsk bryter man bevisst med normene for hva som er moralsk, mens en amoralsk person ikke har moralske normer.

Seksualmoral er det settet av moralske normer som gjelder for den seksuelle atferd mellom mennesker. Synet på prevensjon, utenomekteskapelig sex, homoseksualitet, prostitusjon, voldtekt, incest, nekrofili, henger nøye sammen med øvrige etiske, juridiske og religiøse normer.

• Dobbeltmoral
• Seksualmoral
• Etikk, grunnlaget for moral