Mikhail Kalasjnikov

november">10. november 1919 i Kurja i Altaj kraj i RSFSR i Sovjetunionen, død 23. desember 2013 i Izjevsk i den russiske republikken Udmurtia) var en russisk våpenkonstruktør.

Mikhail Kalasjnikov
Født		10. nov. 1919 Kurja (Altai Governorate, Russian State)
Død		23. des. 2013 (94 år) Izjevsk
Beskjeftigelse		Konstruktør (1942–)
Embete		Medlem av Sovjetunionens øverste sovjet (1950–1958) medlem av Sovjetunionens øverste sovjet (1966–1989)
Akademisk grad		Doktor nauk i ingeniørvitenskap (1971)
Utdannet ved		Voroniha village secondary school (1933–1934)
Ektefelle		Yekaterina Kalashnikova
Mor		Aleksandra Kalasjnikova
Barn		Viktor Kalasjnikov
Parti		Den russiske føderasjons kommunistparti (1991–2001) Sovjetunionens kommunistiske parti (1952–1991) Forent Russland (2001–2013)
Nasjonalitet		Sovjetunionen (–1991) Russland (1992–)
Gravlagt		Det føderale militære minnegravsted
Medlem av		Union of Writers of Russia
Utmerkelser		40 oppføringer State Stalin Prize, 1st degree (1949) Leninordenen (1958) Den røde stjernes orden (1949) Arbeidets røde fanes orden (1957) Leninordenen (1969) Oktoberrevolusjonsordenen (1974) Ordenen folkenes vennskap (1982) 2. klasse av Fedrelandets fortjenstorden (1994) Andreasordenen (1998) Æresordenen (1999) Dostyk-ordenen av første klasse (2003) Ordenen for militære fortjenester (2004) Order of the Star of Carabobo (2006) 2. klasse av Den hellige storfyrst Dmitrij Donskojs orden (2007) Орден «За заслуги перед Алтайским краем» I степени (2009) Leninordenen (1976) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1958) Gullmedaljen «Hammer og sigd» (1976) Орден Святителя Николая Чудотворца 1 степени (2009) Leninprisen (1964) Zjukov-medaljen Medaljen for seier over Tyskland i Den store fedrelandskrigen Helt av det sosialistiske arbeidet (1958) Helt av Den russiske føderasjon (2009) Helt av det sosialistiske arbeidet (1976) Medalje «for fremragende innsats til vern om Sovjetunionens statsgrenser» Arbeidets veteran Medaljen for tappert arbeid under Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 50-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 60-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Jubileumsmedaljen i anledning av 65-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Medalje ved Moskvas 850-årsjubileum Medaljen for veteraner i Sovjetunionens væpnede styrker Gullstjernen (2009) 1. klasse av Fedrelandskrigens orden (1985) Den russiske føderasjons statspris (1997) Zasluzhennyj rabotnik promyshlennosti SSSR (1989) Dostyk-ordenen av første klasse Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Q12122161
Mikhail Kalasjnikov på Commons

Bakgrunn

Mikhail Kalasjnikov var sønn av Aleksandra Frolovna Kalasjnikova (født Kaverina) og Timofej Aleksandrovitsj Kalashnikov ble født i en fattig bondefamilie i Karya i Altaj kraj, og i en søskenskare på 19 barn. Familien ble deportert som kulakker til en straffekoloni, landsbyen Nizjnjaja Mokhovaja i Tomsk oblast i Sibir i 1932.

Han jobbet på et jernbanedepot, hvor han lærte mye om mekanisk konstruksjon. I 1938 ble han kalt inn til å avtjene verneplikten, og under forsvaret mot den tyske invasjonen av Sovjetunionen tjenestegjorde han som stridsvognkommandør.

Våpenutvikling

I oktober 1941 ble han hardt såret under slaget ved Brjansk og lå på sykehus fram til april 1942. På sykehuset hørte han andre soldater klage over skytevåpenet de brukte, med for få våpen, mens tyskerne hadde tilstrekkelig utrustning, også av automatiserte våpen.

Han begynte da å arbeide på et automatvåpen på sykehuset, og konstruerte en maskinpistol. Selv om dette ikke ble godkjent til tjenestebruk, ble myndighetene klar over hans talent, og han ble tilknyttet Den røde armés avdeling for utvikling av skytevåpen. Der laget han flere innretninger for stridsvogner, blant annet en teller for antall avfyrte skudd. I løpet av noen år jobbet han seg opp til overingeniør, og ble tildelt flere ressurser. I 1947 utviklet han automatgeværet AK-47, kanskje det mest kjente våpenet av sin type.

Selv om Kalasjnikov sørget over våpenets ukontrollerte distribusjon verden over, var han stolt over sin oppfinnelse, og sa at våpenet var laget for forsvar, ikke angrep. Han har også kommet med utsagn om at han «ville foretrukket å ha oppfunnet en maskin som mennesker kunne bruke og som kunne hjulpet bønder med deres arbeid – for eksempel en gressklipper».

Kalasjnikov ble tildelt flere priser under sin aktive yrkeskarriere. Han bodde i byen Izjevsk i Udmurtia.

I januar 2014 ble et brev som Kalasjnikov skrev seks måneder før sin død til overhodet av den russisk-ortodokse kirke, patriark Kirill, publisert av den russiske avis Izvestia. I brevet skrev han at han led «åndelig smerte» om han var ansvarlig for de tusener av døde på grunn av de våpen han hadde skapt. I oversettelse fra brevet: «Jeg har det spørsmål jeg ikke finner svaret på: hvis min rifle krevde menneskers liv, kan det være at jeg. ... en kristen og ortodoks troende, var å klandre for deres død?»

Patriarken skrev tilbake, takket Kalasjnikov, og sa at han var «et eksempel på patriotisme og korrekt holdning til landet». Kirill la til om utviklingsansvaret relatert til de som ble drept av riflen, at «kirken har en nøye utviklet holdning at når et våpen satt inn i forsvar av moderlandet, da støtter kirken opp om dens utviklere og det militære som benytter det».

• Biografi hos guns.ru (engelsk)
• Kalashnikov Museum virtual tour Arkivert 7. juli 2011 hos Wayback Machine. (engelsk)