Lansettfisker

Der livnærer de seg som filterspisere ved å filtrere vannet for plankton og næringspartikler. Gruppen omfatter omtrent tjuefem artene, som alle lever i grunne tropiske og tempererte hav. Navnet «amphioxus» kommer fra det greske ordet for «spiss i begge (ender)» og henviser til dyrets fasong. Deres distinkte anatomi har vært avgjørende for forståelsen av morfologi og utviklingen av ryggstrengdyr generelt og virveldyr spesielt.

Lansettfisker
Branchiostoma lanceolatum
Nomenklatur
Cephalochordata Owen, 1846
Synonymi
Acrania
Populærnavn
lansettfisker
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Økologi
Antall arter:		30
Habitat:		havbunnen
Utbredelse:		varme og tempererte hav
Inndelt i
Familie Branchiostomidae Familie Asymmetronidae

Lansettfiskene har alle de typiske bygningstrekkene vi finner hos chordater. Ryggnerven er et hult rør og er støttet opp på undersiden av en streng av muskler og brusk, kalt ryggstreng. Ryggstrengen blir aldri delt opp i ryggvirvler slik som hos virveldyrene. I motsetning til hva tilfellet er hos virveldyrene, strekker ryggstrengen hos lansettfiskene seg helt fram til framdelen av hodet. Lansettfiskene har ingen egentlig hjerne, og mangler helt hodeskalle.

Hodet mangler øyne og har en enkel neseåpning foran. Munnåpningen er omgitt av sansetråder. Svelget har over 50 slisser på hver side som er homologe med gjeller hos virveldyr. Gjelleapparatet brukes til å sile plankton og andre matpartikler ut av vannet. Kroppen hos larvene er asymmetrisk, og også som voksne har de en stor blindtarm som ligger langs den ene siden av dyret og gjør kroppen ujevn. De har også et godt utbygd sirkulasjonssystem og et enkelt ekskresjonssystem av parede nephridier.

Selv om ryggstrengen ikke har noen segmentering, er muskulaturen i kroppen er delt opp i V-formede blokker kalt myotomer, som ligger etter hverandre i hele dyrets lengde. Slike muskelblokker finnes også hos fisker, men der er de W-formet. Kroppen fortsetter bak anus og danner en hale. Også gonadene er segmenterte og strekker seg over store deler av bukhulen.

Lansettfisker ligger stort sett nedgravet i bunnen med hodet opp. De svømmer sjeldent fritt, selv om de kan det.

Vann suges inn gjennom munnen ved hjelp av flimmerhår på sansetrådene rundt munnen. Det passerer ned svelget og deretter gjennom gjellespaltene. Hele gjelleapparatet er omsluttet av en utbukting av kroppsveggen, som danner et kammer kalt atrium. Vannet renner gjennom gjellene og ut i atriet, og forlater dyret gjennom en åpning kalt atripore, ikke langt fra anus. Næringspartikler i vannet blir fanget i gjellene av et slags samlebånd av slim som løper langs gjellebuene og fører dem til selve tarmen. Resten av fordøyelsessystemet er relativt enkel med en stor blindtarm som fungerer som lever og skiller ut fordøyelsesenzymer. Selve fordøyelsen foregår i en liten del av tarmen, og resten av tarmkanalen er kort.

Kjønnene er separate, og både hanner og hunner har flere sammenkoblede gonader. Eggene gytes og blir befruktet ute i vannmassene, og utvikle seg til frittsvømmende, fiskeliknende larver.

Lansettfisker kan være svært vanlig i grunne sandrike områder. I Discovery Bay på Jamaica er det registrert opp til fem tusen individer per kvadratmeter. I Sørøst-Asia blir lansettfisker spist både av mennesker og brukes som kraftfor til husdyr. De er en viktige matvare i enkelte deler av Asia, hvor de det fiskes kommersielt etter dem.

Lansettfiskene er nære slektninger av virveldyrene og har derfor lenge vært av interesse for zoologer som prøvde å rekonstruere hvordan virveldyrenes forfedre kan ha sett ut. Selv om lansettfiskene kan gi noen pekepinn i så måte, er det også en del klare forskjeller fra de første virveldyrene. Alle virveldyr har for eksempel en tredelt hjerne mens lansettfisken bare viser en blæreformet utvidelse av nerverøret. De første virveldyrene antas heller ikke å ha levd som nedgravd filterspisere, men som aktivt svømmende rovdyr. Lansettfiskene mangler også hjerte.

Lansettfiskenes øvrige indre anatomi likner den vi finner hos virveldyr. Sirkulasjonssystem er lukket og pumper blod med en pumpende aorta som pumper blod framover på buksiden, på samme måte som hjertet gjør hos virveldyr. Aortaen greines opp og fører blod opp langs gjellene. Lansettfiskene har også en portåre og hulvene. De representerer derimot godt anatomien slik den må ha vært i de første virveldyrene.

Lansettfiskene deles opp i to familier: Asymmetronidae og Branchiostomidae. Gruppen er dårlig undersøkt, og bare et 30-talls arter er kjent, de fleste i familien Branchiostomidae.

Nøyaktig hvor lansettfiskene hører hjemme på livets tre er usikkert. Tradisjonelt har de vært ansett som virveldyrenes nærmeste slektninger, men flere undersøkelser av fylogenetiske undersøkelser av DNA kan konkludert med at sekkdyrene er nærmere beslektet med virveldyr enn lansettfiskene. Lansettfiskenes anatomi er i så fall ganske lik den originale anatomien til ryggstrengdyrene. Andre analyser har kommet til at lansettfiskene er nærmere beslektet med pigghudene. I så fall er rekke Chordata parafyletisk, og lansettfiskene representerer den grunnleggende anatomier til deuterostome dyr, og både sekkdyrenes og pigghudenes anatomi er senere utviklinger.

• (en) lansettfisker – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) lansettfisker i Encyclopedia of Life  
• (en) lansettfisker i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) lansettfisker hos Artsdatabanken  
• (sv) lansettfisker hos Dyntaxa  
• (en) lansettfisker hos Fossilworks  
• (en) lansettfisker hos ITIS  
• (en) lansettfisker hos NCBI  
• (en) Kategori:Cephalochordata – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Cephalochordata – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Cephalochordata – detaljert informasjon på Wikispecies