Provins Khorasan

Provinsen lå i den nordøstlige og østlige delen av landet, og var landets største frem til den ble delt i 2004. Provinsen omfattet mesteparten av den iranske delen av den historiske regionen Stor-Khorasan, som også strekker seg over landområder i Afghanistan, Tadsjikistan Turkmenistan og Usbekistan. Navnet Khorasan er satt sammen av ordene khor og san, som betyr henholdsvis «sol» og «sted»; altså «stedet hvor solen stiger» eller «solens land».

 

 

Provinsen Khorasan lå øst og nordøst i Iran, mot grensen til Turkmenistan i nord og Afghanistan i øst. Fra nordøst til sør grenset den til provinsene Mazandaran, Semnan, Isfahan, Yazd, Kerman og Sistan og Balutsjistan. Khorasan var Irans største, og blant de mest folkerike, provinsene frem til delingen med et samlet areal på 302 966 kvadratkilometer og 6,1 millioner innbyggere. Provinshovedstaden var Mashhad.

Geografisk ligger Khorasan på et fjellplatå med en gjennomsnittshøyde på 985 meter over havet. Deler av landskapet domineres av fjellkjeden Alborz, som strekker seg fra nordvest til sørøst. Det turkmenske steppelandskapet begynner i den nordøstlige delen av provinsen, og i de vestlige og sørlige delene ligger de store ørkenene Dasht-e Kavir og Dasht-e Lut. I den nordlige delen faller det tilstrekkelig med regn, hvor størstedelen av befolkningen er bosatt og hvor det også i større grad er mulig å drive med jordbruk.

Flertallet av befolkningen i området er persere, men politikk og kulturell innflytelse gjennom historien gjør at der også er en rekke andre etniske grupper, i hovedsak khorasani-tyrkere, turkmenere, kurdere, balutsjer, arabere og afghanere.

Den 29. september 2004 ble Khorasan delt i tre provinser.

Provins	Areal km²	Innbyggertall 1996	Innbyggertall 2006	Innbyggertall 2016	Provins- hovedstad	Kart
Nord-Khorasan	28 434	6 047 661	811 572	863 092	Bojnourd
Razavi-Khorasan	118 884		5 593 079	6 434 501	Mashhad
Sør-Khorasan	151 913		636 420	768 898	Birjand

 

 

Se også Irans historie og Stor-Khorasan.

Khorasan oppsto som en geografisk og administrativ region i den østlige delen av Sasanideriket i det 6. århundre. Khorasan var delt inn i de fire provinsene Neyshabur (i nåværende Iran), Merv (i nåværende Turkmenistan) samt Herat og Balkh (i nåværende Afghanistan). Områdene ble senere invadert av blant andre Djengis-khan, Timur Lenk og usbekere. Fra 1722 til 1730 var Khorasan under afghansk okkupasjon.

I tidlig islamsk æra var Tus en av de største byene i Sentral-Asia. Tidlig i det 9. århundre kom sjia-imamen Ali al-Ridha til byen, og døde senere i en landsby i nærheten. Gravstedet ble et pilegrimsmål, og utviklet seg til storbyen Mashhad. Senere ble Mashhad hovedstad under Nadir Shahs persiske rike.

Etter midten av 1800-tallet ble det historiske Khorasan fordelt mellom Russland, Afghanistan og Persia. Den moderne persiske provinsen Khorasan ble etablert etter at landets grenser ble fastsatt i en traktat av 8. juli 1883. For å skille det historiske landområdet og provinsen fra hverandre, ble de opprinnelige områdene i ettertid ofte omtalt som Stor-Khorasan.

I 2002 ble fylket Tabas overført til provinsen Yazd. Den 29. september 2004 ble Khorasan delt i de tre provinsene Nord-, Sør- og Razavi-Khorasan. De nye provinsene ble godkjent av parlamentet 18. mai og av vokterrådet 29. mai samme år.

Jordbruk er hovednæringen i Khorasan, med dyrking av frukt, korn, bomull, tobakk og safran. Av mineralprodukter er der blant annet turkis, salt, jern, kopper, sink, krom, magnesitt og kull i området. Khorasan er kjent for sine håndlagde tepper.