Humør

Humør skiller seg fra følelser, stemninger og inntrykk ved at de er mindre spesifikke, mindre intense, og mindre sannsynlig å bli utløst av en særskilt stimulans eller hendelser. Humør er vanligvis beskrevet som av enten positiv eller negativ valør. Generelt snakker folk flest om at de er i godt humør eller i dårlig humør.

Et individs humør er en observerbar affektiv tilstand som kan bestå av en kombinasjon av følelser. Ved normal fungering påvirkes humøret av ytre hendelser og er derfor adaptivt. En humørforstyrrelse (som eksempelvis klinisk depresjon) blir beskrevet som maladaptiv.

Ordet «humør» er kommet til norsk fra fransk, og er beslektet med humor, som igjen kommer gjennom tysk og engelsk fra det latinske ordet for væske: umor eller humor. De gamle grekerne trodde nemlig sinnsstemningen var knyttet til blandingsforholdet mellom kroppsvæskene blod, mørk galle, gul galle og slim fra lymfekjertlene.

En optimist og en pessimist opplever den samme situasjon gunstig henholdsvis ugunstig. Dette gjelder også i forhold til forventninger. Optimisten betrakter verden gjennom «rosa briller», dvs. med forventninger om et gunstig utkomme, mens en pessimist vil ha en tendens til å fokusere på risikoen for at utkommet blir ugunstig eller ubehagelig. Det foreligger preliminære beviser på at evaluering av situasjoner er forbundet med nevrotransmitterkonsentrasjoner i hjernen. Ulike nevrotransmittere synes å påvirke prosesseringen av positive og negative utkommer, muligens gjennom påvirkning av forskjellige undersystemer i hjernen.

Humørforstyrrelser er mentale lidelser hvor humørets normale fungering er forstyrret. De vanligste slike lidelser er klinisk depresjon og bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det synes også trolig at angstforstyrrelser er relatert til humørforstyrrelser. Medikamentelle terapier for disse forstyrrelsene ser ut til å rette seg mot nevrotransmitterfunksjoner i hjernen. En annen humørforstyrrelse som mest sannsynlig befinner seg i det bipolare spektrum er sesongavhengig depresjon som beskriver en forstyrrelse der endring av årstid (særlig dagens lengde) har en unormalt sterk innvirkning på humøret.

• Følelse

• Biss, R. K.; Hasher, L.; Thomas, R. C. (2010): «Positive mood is associated with the implicit use of distraction» i: Motivation & Emotion 34 (1), s. 73–77. doi:10.1007/s11031-010-9156-y.
• Ekman, P., Levenson, R. W., & Friesen, W. V. (1993): «Facial Expression and Emotion» i: American Psychologist, s. 384-391.
• Martin, Brett A. S. (2003): «The Influence of Gender on Mood Effects in Advertising» (PDF) i: Psychology and Marketing 20 (3), s. 249–273. doi:10.1002/mar.10070.