Homofobi

Det finnes ingen konsistent definisjon av homofobi i psykologisk litteratur, men det anvendes ofte om en hvilken som helst negativ holdning, mening, reaksjon eller handling mot homofile eller homofilt kjønnsliv. Åse Røthing omtaler homofobi som en sekkebetegnelse for forskjellige typer verbale eller kroppslige uttrykk for frykt eller forakt for homofili/homofile, motstand mot homofili/homofile, positiv diskriminering av heterofili/heterofile, og psykisk mobbing eller fysisk vold mot homofile. Den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi markeres 17. mai.

Ordet homofobi er et nyord som kommer fra amerikansk-engelsk. Det ble første gang benyttet i 1965 av psykologen George Weinberg, først i et foredrag og senere i boken Society and the Healthy Homosexual. Ordet kombinerer det greske substantivet φόβος (fobos, fobi), som betyr «(panisk) frykt», med prefikset όμοιος (homos, homo), som betyr «det samme». Ordet «homo» i homofili er dermed det samme ord som inngår i homoseksualitet og det senere tilkomne ordet homofili, og må ikke blandes sammen med det latinske homo, som betyr menneske (som i homo sapiens).

Kritikere av uttrykket påpeker at uttrykket ofte benyttes av forkjempere for homofile gruppers kampsaker som et virkemiddel for å antyde at meningsmotstandere ligger under for en irrasjonell frykt. Når anklagen om «homofobi» rettes, er ikke lenger fokus på en rasjonell imøtegåelse av argumenter, men snarere et avsporing inn en ad hominem-argumentasjon. Motstanderen utsettes for mistanke om å ligge under for en psykologisk diagnostiserbar fobi.

På engelsk fantes det et alternativt ord, homoerotophobia, lansert av dr. Wainwright Churchill i Homosexual Behavior Among Males i 1967, men det uttrykket er i liten grad i bruk i dag.

Psykologi

Til forskjell fra kliniske fobier som araknofobi og klaustrofobi, er homofobi i psykologifaglig forstand ikke en sykelig, irrasjonell frykt. Uttrykket er ikke umiddelbart å sammenligne med psykologiens øvrige bruk av fobi-begrepet, men ofte blir beskrevet som et følelses-, tanke- og handlingsmønster basert på kunnskapsmangel, fordommer, eller bestemte politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger, og kan i så måte sammenlignes med xenofobi.

Enkelte forskere argumenterer for at «homofordommer» hadde vært et mer dekkende uttrykk enn «homofobi», basert på at de mener at anti-homofile holdninger handler mer om fordommer enn om tradisjonelle fobier. Andre mener uttrykket slik det brukes i dag bør splittes i uttrykkene homonegativisme, et multidimensjonalt uttrykk som beskriver et stort spekter av antihomofile responser, inkludert holdninger, overbevisninger og konklusjoner angående homofili, og homofobi, her som et endimensjonalt uttrykk som beskriver følelsesmessige eller affektive responser.

Offentlig debatt

I offentlig debatt benyttes uttrykket særlig av homofile som oppfatter seg som krenkede eller diskriminerte, av forkjempere for homofiles rettigheter, og i videre forstand i den generelle samfunnsdebatt om hvordan enkelte reagerer på homofile og/eller homofil praksis. Offentlige ytringer negative til homofil praksis eller ordninger som tilkjenner homofile egne rettigheter (likekjønnede par som adoptivforeldre, likekjønnet ekteskap og lignende) omtales ofte som homofobiske. De som har kommet med ytringene mener ofte på sin side at deres uttalelser eller handlinger er basert på prinsipielle religiøse eller politiske fundament og at beskrivelsen derfor er et urettmessig forsøk på å sykeliggjøre dem og deres synspunkter. Eksempler på slik bruk av homofobi-begrepet inkluderer blant annet diskusjonen om hvorvidt trossamfunn som Frelsesarmeen og Misjonsforbundet skulle godta praktiserende homofile som offiserer eller som prester i vigslede stillinger.

Enkelte hevder at en avvisning av homofili eller homofil praksis ikke trenger å være rotfestet i kunnskapsmangel, fordommer, eller politiske, sosiale eller religiøse oppfatninger som kan hevdes å ha noe slektskap til xenofobi, og at dette lett kan bli oversett ved bruk av ordet homofobi fordi ordet i seg selv har en sterk psykologiserende assosiasjon.

Dagligtale

Ordets språklige gjennomslagskraft på en rekke språk har vært gjenstand for diskusjon. På den ene siden betegner det fenomener (skjønt det strides om hvilke, og hvordan de skal avgrenses i forhold til hverandre) som det tidligere ikke fantes noen korte og fyndige begreper for. På den annen siden har ordet i seg kvaliteter (bruken av fobi, som «psykologiserer» og dermed «setter på plass» den formentlige innehaver av fobien) som har gjort bruken av det svært fristende i debattsammenheng. Det kan benyttes som skjellsord.

Når homofobe følelser på grunn av innprentede samfunnsholdninger, oppdragelse og lignende, opptrer hos homofile selv kalles det internalisert homofobi. Dette er et vanlig fenomen før og under selvidentifikasjonsprosessen som ofte omtales som å komme ut av skapet, og gir seg ofte uttrykk i selvfornektelse og/eller -forakt, frykt for å bli identifisert som homofil, for sanksjoner fra familie, kolleger og venner og/eller å bli utsatt for mobbing og vold, skam- og skyldfølelse, og i enkelte tilfeller selvmord.

• Heteronormativitet
• Heterosexisme

• (en) Homophobia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) International Day Against Homophobia Arkivert 18. mai 2006 hos Wayback Machine.
• (no) Rettsforfølgelse av homoseksualitet før 1842, artikkel hos Norgeshistorie.no