Henrik Pontoppidan: Dansk skribent

juli">24. juli 1857 i Fredericia, oppvokst i Randers, død 21. august 1943 i Ordrup) var en dansk forfatter. Forfatterskapet strekker seg over nærmere 60 år og omfatter noveller og romaner, i tillegg til at han ga ut en selvbiografi. Han er en viktig representant for naturalismen i dansk litteratur.

Henrik Pontoppidan
Henrik Pontoppidan i 1908 Malt av: Michael Ancher
Født		24. juli 1857 Fredericia
Død		21. aug. 1943 (86 år) København Ordrup
Beskjeftigelse		Skribent, romanforfatter, selvbiograf, lyriker
Ektefelle		Mette Marie Hansen (1881–1892) Antoinette Kofoed (1892–)
Far		Dines Pontoppidan
Søsken		Knud Pontoppidan Erik Pontoppidan Morten Pontoppidan
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Språk		Dansk
Utmerkelser		Nobelprisen i litteratur (1917) (sammen med: Karl Adolph Gjellerup)
Pseudonym		Rusticus og Urbanus
Periode		Det moderne gjennombrudd
Sjanger		Prosa
Debut		Debut i bokform: Stækkede vinger (noveller)
Debuterte		1881
Aktive år		1881–1943
Notable verk		Lykke-Per
IMDb		IMDb
Signatur
Henrik Pontoppidan på Commons

Nobelprisen i litteratur 1917

Pontoppidan delte Nobelprisen i litteratur med Karl Adolph Gjellerup i 1917. Pontoppidans tildeling vakte undring, siden hans forfatterskap ikke ble ansett for å være «av idealiskt riktning» - i motsetning til Jakob Knudsen som var nevnt som seriøs kandidat til Nobelprisen, men døde samme år.

Bakgrunn

Henrik Pontoppidan kom fra en gammel presteslekt, og var selv prestesønn. I 1863 flyttet familien til Randers, der faren fikk et beskjedent kall ved Sankt Mortens kirke, hvor han preket en mørk og fordømmende kristentro som ble utgangspunktet for sønnens beiske kritikk av kristendommen.

De overtok en stor, toetasjes prestebolig med 20 rom og en gård med staller og uthus. Et tiår før sin død ble Pontoppidan utnevnt til æresborger i byen.

Han var bror til psykiateren Knud, kjent som modell for professor Hieronimus i Amalie Skrams romaner Professor Hieronimus og Paa Sct. Jørgen.

Som ung ville Henrik Pontoppidan revolusjonere verden og gjøre opp med sin fedrene tro ved å ville være ingeniør og siden lærer (på sin bror Morten Pontoppidans høyskoler) og forfatter. (Bjørnstjerne Bjørnson holdt Morten for en bedre forfatter enn broren Henrik.)

Forfatter

De bøker Pontoppidan skrev i sin ungdom, var sterkt samfunnskritiske og levde opp til Georg Brandes' parole om å sette problemer under debatt. I forfatterskapets siste fase hadde Pontoppidan forlengst resignert i politisk henseende, for i stedet å besvare sin egen gåte: «Hvem er du selv?» H.C. Andersen som skrev «Det gjør ingenting å være født i andegården, når bare man har ligget i et svaneegg» får tilsvar fra Pontoppidan: «For det hjelper likevel ikke å ha ligget i et ørneegg, når man er vokst opp i andegården.» Mens H.C. Andersens syn var at geniet sprenger alle grenser, understreket Pontoppidan betydningen av oppvekstvilkår og miljø.

Pontoppidans romaner og noveller gir et usedvanlig omfattende bilde av hans land og tidsalder, sammenlagt et fullstendig bilde av Danmark fra 1870-årene til første verdenskrig med alle datidens kulturelle, kirkelige og politiske brytninger og et persongalleri hentet fra alle samfunnslag.

Det mest betydningsfulle i forfatterskapet er de tre store romansyklusene Det forjættede land (1891–95), Lykke-Per (1898–1904) og De dødes rige (1912–15). Den første skildrer forhold og åndelige brytninger på landet, særlig i grundtvigske kretser; den andre er en livsskildring som viser hvor vanskelig det er for et menneske å frigjøre seg fra sin bakgrunn og barndomshjemmets åndelige lenker; den tredje og svakeste gir et mismodig bilde av tidens voksende forråelse. Etter disse tidsbildene utgav han bare en enkelt større roman, den bitre Mands himmerig (1927). 1933–40 kom fire små erindringsbind, samlet under tittelen Undervejs til mig selv (1943).

Pontoppidan var gift to ganger, første gang i 1881 med Mette Marie, født Hansen. Med henne fikk han en sønn og to døtre, hvorav den ene døde som barn. Etter skilsmissen i 1892 giftet han seg med Antoinette Kofoed og fikk to barn med henne.

Årstallene gjelder førsteutgavene. Mange av verkene kom i nye utgaver, ofte kraftig omarbeidet av Pontoppidan selv. Det skapte problemer for både lesere og utgivere at han stadig omskrev sine verker.

• Stækkede Vinger. Skitser (1881). (Efter Ballet. Tête à Tête. Et Endeligt. Kirkeskuden).
• Sandinge Menighed. En Fortælling (1883).
• Landsbybilleder. Fortællinger (1883). (En Kjærlighedshistorie, En Fiskerede, Bonde-Idyl, Vinterbillede, Arv.)
• Ung Elskov. Idyl. Roman (1887)
• Mimoser. Et Familjeliv. Roman (1886)
• Fra Hytterne. Nye Landsbybilleder (1887). (Knokkelmanden, Naadsensbrød, Ane-mette, Et Grundskud, Hans og Trine, Vandreren.)
• Isbjørnen. Et Portræt. Roman (1887).
• Spøgelser. En Historie. Roman (1888).
• Naadsensbrød. Novelle (1885).
• Skyer. Skildringer fra Provisoriernes Dage. Fra Tidsrummet 1885-1890 (1890). (Ilum Galgebakke, To Venner, To Gange mødt, Den første Gendarm, Tro til Døden, I Kongens Kjole, Et Offer)
• Krøniker (1890). (Menneskenes Børn, Sct. Peders List, Den stærke Skrædder, Havfruens Sang, Præsten og Herremanden, Grete Gaasepige, Digterliv, Præstesækken, Ungdom, Forbandelsen, Svend Morgendug.)
• Natur. To smaa Romaner (1890). (Vildt, En Bonde.)
• Muld. Et Tidsbillede. Roman (1891).
• Det forjættede Land. Et Tidsbillede. Roman (1892).
• Minder. Roman (1893).
• Ørneflugt. Eventyr (1894).
• Nattevagt. Roman (1894).
• Den gamle Adam. Skildring fra Alfarvej. Roman (1894).
• Dommens Dag. Et Tidsbillede. Roman (1895).
• Højsang'. Skildring fra Alfarvej. Roman (1896).
• Det forjættede Land I-III (1898).
• Lykke-Per. Hans Ungdom. Roman (1898).
• Lykke-Per finder Skatten. Roman (1898).
• Lykke-Per. Hans Kærlighed. Roman (1899).
• Lykke-Per i det Fremmede. Roman (1899).
• Lykke-Per. Hans store Værk. Roman (1901).
• Lykke-Per og hans Kæreste. Roman (1902).
• Lykke-Per. Hans Rejse til Amerika. Roman (1903).
• Lykke-Per. Hans sidste Kamp. Roman (1904).
• Fortællinger I-II (1899).
• Lille Rødhætte. Et Portræt. Roman (1900).
• Det ideale Hjem. Roman (1900).
• De vilde Fugle. Et Skuespil (1902).
• Borgmester Hoeck og Hustru. Et Dobbeltportræt. Roman (1905).
• Lykke Per. 2. udgave I-III (1905).
• Asgaardsrejen. Et Skuespil (1906).
• Det store Spøgelse. Roman (1907).
• Hans Kvast og Melusine. Roman (1907).
• Den kongelige Gæst. Roman (1908).
• Torben og Jytte. En Fortællings-Kres. Roman (1912).
• Storeholt. En Fortællings-Kres. Roman (1913).
• Kirken og Dens Mænd. Et Foredrag (1914).
• Toldere og Syndere. En Fortællings-Kres. Roman (1914).
• Enslevs Død. En Fortællings-Kres. Roman (1915).
• Favsingholm. En Fortællings-Kres. Roman (1916).
• De Dødes Rige I-II (1917).
• Et Kærlighedseventyr. Roman (1917).
• En Vinterrejse. Nogle Dagbogsblade (1920).
• Noveller og Skitser. Et Udvalg. 1. Bind (1922).
• Noveller og Skitser. Et Udvalg. 2. Bind (1926).
• Romaner og Fortællinger. Bind I-VII (1924-1926).
• Mands Himmerig. Roman (1927).
• Det ideale Hjem og andre Noveller og Skitser (1930). (Højsang. Af Magister Globs Papirer, Det ideale Hjem. Et Problem under Debat, Hans Kvast og Melusine (En Humoreske), En Vinterrejse, Dagbogsblade, Rabbinerens Datter, Et Kærlighedseventyr, Rejsen gennem Livet.)
• Drengeaar (1933).
• Hamskifte (1936).
• Arv og Gæld (1938).
• Familjeliv (1940).
• Undervejs Til Mig Selv. Et Tilbageblik (1943).

Pontoppidan kom på Finansloven – Statens Kunstfonds hædersydelse – første gang i 1889, mistet den igjen i 1892 på grunn av anklage for blasfemisk artikkel i Kjøbenhavns Børs-Tidende; en anmeldelse av Viggo Stuckenbergs roman Messias, men fikk støtten tilbake i 1893. Han mottok Det Anckerske Legat i 1890 og Otto Benzons Forfatterlegat i 1908. I 1918 ble han æresmedlem av Dansk Forfatterforening, i 1929 æresdoktor ved Lunds universitet og i 1933 utnevnt til æresborger i Randers. I anledning Pontoppidans 80-årsdag i 1937 innstiftet Dansk Forfatterforening Henrik Pontoppidans Mindefonds Legat. Pontoppidan mottok Holberg-medaljen i 1941.

Lykke-Per, åtte bind, 1898–1904, er tatt opp i den danske kulturkanonen.

• (en) Henrik Pontoppidan – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Henrik Pontoppidan på Internet Movie Database  
• (da) Henrik Pontoppidan på Filmdatabasen  
• (en) Henrik Pontoppidan hos The Movie Database  
• (en) Henrik Pontoppidan på Discogs  
• (en) Nobelprisen i litteratur 1917 hos Nobelprize.org
• (en) Henrik Pontoppidan hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i litteratur 1917