7. januar – Quisling-regjeringen vedtar lov til værn om folkeætten, bl.a. med forskrifter om at lege, politimester, edruelighetsnemnd, skolestyrer o.a. kunne kreve abort dersom den gravide eller faren har «defekttilstander» – f.eks er handikapet.
24. januar – Norske MTBer landsetter britiske og norske kommandosoldater ved Sagvåg på Stord. Målet er produksjonsanlegget ved Stord kisgruver, som blir ødelagt.
22. februar – Quisling-regjeringen vedtar lov om nasjonal arbeidsinnsats. Menn mellom 18 og 55 år, og kvinner mellom 21 og 40, pålegges å la seg innrullere.
25. februar – 158 norske jøder deporteres fra Oslo havn til tyske tilintetgjørelsesleirer med skipet MS «Gotenland».
14. mars – En norsk MTB går på grunn ved Florø etter å ha senket et tysk lasteskip. Tysk ettrretning sikrer seg materiale fra vraket.
18. mars – 16 tyske ubåter senker 4 handelsskip i en konvoi på vei til Gibraltar. 1 ubåt blir senket av de allierte.
20. mars – Siste frist for innskrivning til «nasjonal arbeidinnsats». Det viser det seg at mange har fulgt oppfordringen om å sabotere.
25. mars – Quisling-regjeringen vedtar lov om Norges arbeidstjeneste. Tjenesten skal omfatte alle norske ungdommer, og får også et islett av ideologisk indoktrinering.
MK «Brattholm» med tre mann fra Kompani Linge ombord angis og angripes av et tysk skip utenfor Tromsø. To mann omkommer. De andre tas til fange, med unntak av Jan Balsrud som unnslipper.
1. juli – De første 20 rikspolitisoldatene begynner opplæringen i Sverige. I løpet av denne måneden åpner den svenske regjeringen for trening av 1500 mann.
12. juli – Tyskerne innleder operasjon Mitternachtsonne på Varangerhalvøya, en storstilt jakt på norske partisaner sendt inn fra Sovjetunionen. Tre partisaner blir drept, tre som var drevet på flukt blir senere tatt og drept.
14. juli – Krigsfangen Milos Banjac blir skutt ved Rognan av en Wehrmacht-vaktpost. Hans bror tegner et kors på berget med den dødes blod, noe som senere gjør veien kjent som Blodveien.
18. august – Ved Bjørnevatn blir elleve sivile henrettet, mistenkt for å ha assistert partisaner.
28. august – På Arnøya tar tre norske partisaner, den ene en kvinne, sine liv etter å ha vært beleiret av tyske soldater. 22 tyskere faller under aksjonen.
29. august – Tyskerne innfører militær unntakstilstand i Danmark. Den danske hæren og marinen avvæpnes og interneres. Marinen senker en del av sine skip heller enn å la tyskerne overta dem. En rekke samfunnstopper tas som gisler. Det innføres sensur.
14. oktober – Tre gisler fra Drammen og to fra Mjøndalen henrettes som hevn for jernbanesabotasjen uken før.
18. oktober – I Krøbærsletta fangeleir ved Tromsø blir 16 sivile fra Arnøya dømt til døden for ikke å ha angitt partisanene som døde to måneder tidligere. Åtte sivile dømmes til tukthus. Åtte av dødsdommene omgjøres senere til 15 års tukthus.
18. oktober – Amerikanske fly bomber Kjeller flyplass.
19. desember – Filipstad-ulykken: 47 nordmenn og et ukjent antall tyskere omkommer ved en voldsom eksplosjon på Filipstadkaien i Oslo, sannsynligvis pga. en ulykke.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article 1943, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses. ®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.