Folkeavstemningen Om Catalonias Selvstendighet 2017

oktober">1. oktober 2017 i den spanske autonome provinsen Catalonia. Ifølge den katalanske regjeringen deltok 2,26 millioner personer i avstemningen, som endte med at 92 % (2,02 millioner) stemte for selvstendighet fra Spania. Stemmeprosenten var 42,58 %. Spørsmålet på stemmeseddelen lød: «Ønsker du at Catalonia blir en selvstendig stat i form av en republikk?»

Avstemningen ble utskrevet 9. juni av Catalonias president Carles Puigdemont. Spanias regjering hevdet samme dag at den vil forhindre avstemningen. Den 7. september fastslo spansk høyesterett at avstemningen grunnlovsstridig. Dagen før avstemningen hadde Guardia Civil ifølge eget utsagn stengt annethvert stemmelokale.

Den spanske regjeringen og Spanias høyesterett betrakter avstemningen som ulovlig, og ifølge statsminister Mariano Rajoy har det ikke vært en folkeavstemning, men et angrep på rettsstaten. Catalonias president hevdet derimot at Catalonia nå har rett til selvstendighet. Ifølge den spanske regjeringen er avstemningen grunnlovsstridig. Den spanske regjering kan ifølge grunnlovens artikkel 155 tvinge den katalanske regjeringen til å avlyse avstemningen.

På avstemningsdagen beslagla Guardia Civil stemmesedler og stemmebokser fra stemmelokaler i Barcelona. Opprørspoliti skjøt med gummikuler og fjernet folk fra stemmelokalene ved bruk av makt, for å forhindre dem i å delta i avstemningen. I hele Catalonia var det utkommandert tusenvis av politifolk fra Guardia Civil og Mossos d'Esquadra, som skulle hindre at avstemningen skulle finne sted. I disse urolighetene kom 33 politibetjenter og 844 sivile til skade. FC Barcelona måtte også spille uten tilskuere.

I oktober 2019 ble lederne for selvstendighetsaksjonen dømt til lange fengselsstraffer av Spanias høyesterett. ble Oriol Junqueras han dømt til 13 år i fengsel for oppvigleri og misbruk av offentlige midler. Raül Romeva, Dolors Bassa, Jordi Turull, Carme Forcadell, Joaquim Forn and Josep Rull fikk 10 til 12 års fengsel. Den internasjonale arrestordren mot Carles Puigdemont ble samtidig fornyet. Det brøt ut omfattende protester i Barcelona etter at de lange straffene ble kjent. Demonstrasjonene førte blant annet til at flyplassen ble stengt og over 100 flyavganger innstilt. Flere hovedveier og jernbanelinjer ble også blokkert. Demonstrasjonene pågikk i flere dager. Demonstrasjonene fortsatte 18. oktober og mange tusen gående fylte motorveiene inn mot Barcelona. Havnearbeiderne og ansatte på Seat-fabrikken la ned arbeidet, mange butikker holdt stengt og vanlig arbeid i Barcelona stanset opp mens opp på grunn av demonstrasjonene. Det var ventet at 1 til 2 millioner ville delta i demonstrasjoner i Barcelona 18. oktober. Politiet meldte at over en halv million deltok i demonstrasjonene 18. oktober.

Pedro Sánchez fortsatt som statsminister etter valget i 2023 etter å ha inngått avtale med det baskiske partiet PNV, separatispartiet Junts og ERC. Avtalen sikret amnesti for opprørslederne. Amnestiet utløste store protester i flere deler av Spania. Det var særlig den politiske høyrsiden som demonstrerte. Sanchez mener at amnestiet vil bidra til dialog, forståelse og tilgivelse.

• (en) Catalan independence referendum, 2017 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) (de) (es) (fr) Catalonia Votes Arkivert 29. mai 2017 hos Wayback Machine.