Eufemisme: Pynteord som erstatter ufine eller provoserende ord

En eufemisme er et ufarlig ord eller uttrykk som brukes i stedet for et som anses som støtende eller antyder noe ubehagelig. Noen eufemismer er ment å underholde, mens andre bruker intetsigende, harmløse begreper for konsepter som brukeren ønsker å bagatellisere. Eufemismer kan brukes til å maskere banning eller referere til emner som noen anser som tabu, som funksjonshemming, sex, utskillelse eller død på en høflig måte. Eksempler på slike omskrivninger er innsatt framfor fange; å gå bort framfor å dø; engasjement framfor krigshandlinger.

Eufemisme er avledet fra det greske ordet eufemia (εὐφημία) som refererer til bruken av «ord av godt jærtegn»; det er en sammensetning av eû (εὖ), som betyr «god, vel», og phḗmē (φήμη), som betyr «profetisk tale; rykter, snakk». Eufeme er en referanse til den kvinnelige greske gudinne for lovord og positivitet, og som er en av khariterne. Selve begrepet eufemisme ble i seg selv brukt som en eufemisme av antikkens grekerne; med betydningen «å holde en hellig stillhet», således å snakke godt ved ikke å snakke i det hele tatt.

 

Omgåelse

Grunner til å bruke eufemismer varierer etter kontekst og hensikt. Vanligvis brukes eufemismer for å unngå direkte å snakke om emner som kan anses som negative eller pinlige, for eksempel død, sex, utskillende kroppsfunksjoner. De kan være skapt for uskyldige, velmente formål eller ondsinnet og kynisk, med vilje for å bedra og forvirre.

Skadebegrensning

Eufemismer brukes også for å dempe, myke eller bagatellisere alvoret i storstilt urettferdighet, krigsforbrytelser eller andre hendelser som garanterer et mønster av unngåelse i offisielle uttalelser eller dokumenter. Et eksempel på dette er under den russiske angrepet og invasjonen av Ukraina i 2022, der Russlands president Vladimir Putin i sin tale som startet invasjonen, kalte invasjonen for en «militær spesialoperasjon», og unngår således bevisst ordet krig.

Fonetisk modifikasjon

Fonetisk eufemisme brukes til å erstatte ord som ellers kan oppfattes som banning og blasfemi, og reduserer deres intensitet. Slike endringer kan være på norsk å bruke pokker framfor djevelen, som i gå pokker i vold egentlig betyr å gå til helvete. Tilsvarende er filleren eufemistisk for fanden. På engelsk omtalles betegnelser som «clipping», det vil si forkortelser, eksempler er Jeez egentlig Jesus, og si kun what the... framfor «what the hell». Også direkte lette omsrkivninger som oh my gosh («oh my God»), frickin («fucking»), darn («damn») eller oh shoot («oh shit»). Dette går langt tilbake i tid: eksempelvis ble det i engelsk renessanseteater forbudt ved sensurlov i 1606 for skuespillere å banne på scenen (Act to Restraine Abuses of Players). Således kunne William Shakespeare skrive ’sblood framfor eden «God's blood», som var vanlig i middelalderen og tidlig moderne tid, men sjelden i dag.

Den eufemistiske tredemølle

I noen språk blir eufemismer i mer eller mindre rask rekkefølge selv tabu eller blir oppfattes som stigmatiserende, så de skiftes ut med nye eufemismer. Tendensen til at eufemismer selv må erstattes av nye eufemismer, er blitt omtalt som «den eufemistiske tredemøllen» av språkforskeren Steven Pinker.

I norsk kan behovet for eufemismer føre til en relativt rask utskiftning av ord på visse områder. I vår tid er menneskelige egenskaper og etnisk tilhørighet typiske eksempler. «Krøpling» var en gang et nøytralt ord. Etter hvert ble det oppfattet som belastende og erstattet med «vanfør», som senere i mer eller mindre rask rekkefølge ble avløst av «handicappet», «funksjonshemmet», «menneske med funksjonshemming» og «menneske med funksjonsnedsettelse».

• Noanavn, Noaord. Ord som brukes for å unngå påkallelse (f.eks. «gråtass» istedenfor «ulv»).

• «Om tabufelter og eufemismer», Språkrådet
• Hem, Erlend (28. januar 2014): «Ta repern», Tidskriftet Den norske legeforening
• Lippe, Berit von der (11. januar 2003): «Vakre språkbilder - i krig og (u-?) fred», Bergens Tidende