Slang: Ukonvensjonelle ord og utrykk

Slang er måter å snakke på hvor bestemte ord blir byttet ut med andre for å gi rasistiske, humoristiske, irrelevante eller annen effekter til ordet.

Slang skjer når nye ord skapes som erstatning for gamle, som «ka han melle?» for hva gjør du, «kjei» for pike, og «sneip», «kårer» eller «sigg» for sigarett, og «wallah» for jeg lover eller «tør», som er slang for kul og disse slanguttrykkene går av og til inn i det ordinære språket når de blir vanlige utenfor den opprinnelige interne gruppen, som «kul» og «kjip»

Slang er ofte tilknyttet en bestemt gruppe, og kan benyttes for å signalisere tilhørighet, for eksempelvis brukte jazzmusikere på 1950-tallet en intern sjargong eller slang. På 1960-tallet brukte de som definerte seg som hippier en bestemt form for slang.

Innenfor lingvistikken er en sosiolekt (fra «sosial dialekt») det språk som blir snakket av en sosial gruppe, en sosial klasse eller en subkultur.

Ordet «slang» dukket opp i England rundt 1750 som en betegnelse på de yrkeskriminelles særspråk. Opprinnelsen av ordet stammer mest sannsynlig fra en forkortelse av «slanguage», som igjen skal stamme fra beggar's language (tiggerspråket). I norsk språk dukket ordet slang opp i andre halvdel av 1800-tallet.

• Kebabnorsk
• Kronolekt
• Multietnolekt
• Sosiolekt
• Sjargong

• Søk etter Slang i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok  
• Store norske leksikon: Slang