Enrico Caruso: Italiensk operatenor (1873–1921)

februar">27. februar 1873 i Napoli i Italia, død 2. august 1921 samme sted) var en italiensk operatenor, og er en av de mest berømte operasangere i operaens historie.

Enrico Caruso
Født		Enrico Caruso 24. feb. 1873 Provinsen Napoli (Kongedømmet Italia) Napoli
Død		2. aug. 1921 (48 år) Napoli (Kongedømmet Italia)
Beskjeftigelse		Operasanger
Ektefelle		Dorothy Caruso
Far		Marcellino Caruso
Mor		Anna Baldini
Barn		Gloria Grazianna Victoria America Caruso Enrico Caruso Jr.
Nasjonalitet		Kongedømmet Italia
Gravlagt		Italia
Utmerkelser		Grammy Lifetime Achievement Award (1987) Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Musikalsk karriere
Pseudonym		Karuzo, Enriko‏
Sjanger		Opera
Instrument		Vokal
Stemmetype		Tenor
Aktive år		1894–1921
Plateselskap		Victor Talking Machine Company
IMDb		IMDb
Enrico Caruso på Commons

Bakgrunn

Caruso stammet fra en fattig og barnerik familie. Han var tredje av seks barn. Moren gjorde det mulig for ham å få skolegang, og allerede som barn sang han i kirkekoret, der sognepresten straks la merke til hans sangstemme. Enrico fikk deretter privat sangundervisning lokalt. Han var fra 16-årsalderen elev til Guglielmo Vergine.

Karriere

Han debuterte ubemerket i Napoli i 1894 og sang deretter på mindre italienske scener til han fikk sitt store gjennombrudd på Teatro Lirico i Milano, der han medvirket i uroppførelsen av Umberto Giordanoa Fedora. Det ble begynnelsen til en kometkarriere som i 1900 førte ham til La Scala i Milano der han debuterte som Rodolfo i Giacomo Puccinis La Bohème (hvor han også gjorde sine første 20 innspillinger.), og til Covent Garden i London der han sang hertugen i Giuseppe Verdis Rigoletto. Årene 1898–1902 sang han dessuten i blant annet i St. Petersburg i Russland, Buenos Aires i Argentina, Tyskland og i Paris i Frankrike.

Til USA

I 1903 dro han til New York for å synge med New York Metropolitan Opera, og begynte samme år med fonografinnspillinger for det store selskapet The Victor Talking-Machine Company. Begge disse samarbeidene fortsatte fram til 1920.

I New York var han den mest populære sangeren og fremtrådte i mer enn 600 forestillinger til han trakk seg tilbake i 1920. I 1917 gjorde han en større turné i USA.

Caruso sang ved urpremierene til blant annet Francesco Cilèas Adriana Lecouvreur (1902) og Puccinis La fanciulla del West og ved mange amerikanke førstegangsoppstillinger.

Enrico Carusos repertoar omfattet rundt 60 operaer; for det meste italienske, men han sang også på fransk og engelsk (med overtydelig italiensk aksent). Han hadde rundt 500 sanger på repertoaret, fra store klassiske verker til tradisjonelle italienske folkesanger og den tids populærmusikk. Han var en av de første store vokalistene til å gjøre mange innspillinger. Caruso og grammofonen gjorde mye for å promotere hverandre de første tiårene i det 20. århundre. Hans populære innspillinger og ekstraordinære stemme gjorde Caruso til en av sin tids største stjerner. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Enrico Carusos liv var emnet i en fiktiv Hollywood-film, The Great Caruso, i 1951.

• Ogg-fil — En innspilling fra 1908 hvor Caruso synger La donna è mobile fra Verdis Rigoletto

• (en) Enrico Caruso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Enrico Caruso – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Enrico Caruso på Internet Movie Database  
• (en) Enrico Caruso hos The Movie Database  
• (en) Enrico Caruso på Discogs  
• (en) Enrico Caruso på MusicBrainz  
• (en) Enrico Caruso på Genius — sangtekster  
• (en) Enrico Caruso på AllMusic  
• The Enrico Caruso Page