Elastisitet

For det økonomiske elastisitetsbegrepet, se Elastisitet (økonomi).

Den potensielle energien får legemet til å rette seg ut igjen etter deformasjon — energien blir frigjort som et arbeid tilbake på omgivelsene. Et 100 prosent elastisk legeme vil innta sin opprinnelige form perfekt etter deformasjon. En kollisjon mellom to legemer kan være mer eller mindre elastisk, avhengig av elastisiteten til de to legemene; dette avgjør hvor mye mekanisk energi som blir bevart.

Man skiller vanligvis mellom lineær elastisitet og ikke-lineær elastisitet. Innen lineær elastisitet betegnes forholdet mellom tøyning og spenning ved Hookes lov gjelder; altså når tøyningen er veldig liten, vil den være nærmest proporsjonal til spenningen. Elastisitetsmodulen (Youngs modul) til et materiale er et mål på hvor stivt det er. Denne blir brukt for å betegne forholdet mellom spenning i massen grunnet påsatte krefter og tøyning/kompresjon i masseblokken.

Ved veldig små krefter kan de fleste legemer modelleres som elastiske. I motsatt fall, når kraften har nådd et visst bristepunkt, er ingen legemer elastiske lenger. I overgangen mellom disse to ekstremene, kan elastisiteten tegnes som funksjon av kraften. Stoffer som i praksis oppleves som elastiske, har typisk en brå overgang fra elastisk til ikke-elastisk ved bristepunktet, mens veldig lite elastiske stoffer ikke har noe veldefinert bristepunkt i det hele tatt – de brister litt hele veien.