Dirk Bogarde: Britisk skuespiller (1922-1999)

mars">28. mars 1921 i Hampstead i London, død 8. mai 1999 i London) var en britisk skuespiller som arbeidet med europeiske filmskaperne i 1960- og 1970-årene.

Dirk Bogarde
Født		Derek Jules Gaspard Ulric Niven van den Bogaerde 28. mars 1921 West Hampstead (London)
Død		8. mai 1999 (78 år) Chelsea (London)
Beskjeftigelse		Skuespiller
Embete		Jurypresident ved Filmfestivalen i Cannes (1984–1984)
Utdannet ved		Chelsea College of Art and Design Allan Glen's School St Catherine's School University College School
Partner(e)		Anthony Forwood
Far		Ulric Gontran Jules van den Bogaerde
Mor		Margaret Niven
Nasjonalitet		Storbritannia
Utmerkelser		Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Ridder av Ordre des Arts et des Lettres Knight Bachelor (1992)
Aktive år		1939–1990
Nettsted		http://www.dirkbogarde.co.uk/
IMDb		IMDb
Dirk Bogarde på Commons

Han het egentlig Derek Jules Gaspard Ulric Niven van den Bogaerde, og var sønn av Ulric van den Bogaerde (1892–1972), som var kunstredaktør i The Times, og Margaret Niven (1898–1980), en skotsk skuespiller. Han bodde hos morens slekt i Glasgow fra 1934 til 1937, og tok under andre verdenskrig del i den britiske armés etterretningstjeneste.^{[trenger referanse]}

I 1945 landet sin første filmrolle. Bogarde ble kjent som gangster i Den blå lykten fra 1950. Stjerne ble han etter Doktor underveis fra 1954, og etter Dobbeltgjengeren fra 1960.^{[trenger referanse]}

Fra 1960-tallet alternerte han mellom kommersielle og seriøse lavbudsjettfilmer av økonomiske henholdsvis kunstneriske beveggrunner.^{[trenger referanse]} På denne tiden ble han ansett som karaktersskuespiller^{[trenger referanse]} og Bogarde vant British Academy Film Awards (beste hovedrolle) for Tjeneren (1963) og Darling (1965), og huskes også for King & Country (1964) samt som von Aschenbach Døden i Venedig (1971).

Selv var han mest fornøyd med rollen som von Aschenbach, med hvit dress og hvit panamahatt.^{[trenger referanse]}

Bogdarde hadde hovedrollen i Rainer Werner Fassbinders film Dobbeltgjengeren i 1978. Filmen gikk i Norge i 1983 og ble vist på NRK i 1992.

I sin første selvbiografi gjorde han den feil å skrive sin adresse, noe som førte til et stort antall autografjegere på dørmatten.^{[trenger referanse]} Det ble sju deler av selvbiografien, alle skrevne som om de var romaner.^{[trenger referanse]}

Han avsluttet sin filmkarriere 1991 som en døende fader i Daddy Nostalgie.

Bogarde ble utnevnt til Knight Bachelor i 1992.^{[trenger referanse]}

Han var ikke gift, men hadde ifølge Norsk Telegrambyrå, siden 1948 samboerskap med sin manager, skuespilleren Anthony Forwood (1915–88), foruten kortvarige forhold med skuespillerne Judy Garland (1922–69) og Kay Kendall (1926–59).

Han døde av hjerteinfarkt i 1999.

•  
  med Ava Gardner i La sposa bella, 1960
•  
  med Jane Birkin ved Filmfestivalen i Cannes 1990

• 1948 – Kvartett
• 1950 – Den blå lykten
• 1953 – Desperat flukt
• 1954 – Doktor underveis
• 1961 – Offeret
• 1963 – Tjeneren
• 1964 – Konge & fedreland
• 1967 – Ulykkesnatten
• 1967 – I mors hus
• 1969 – De fordømte
• 1969 – Å, for en herlig krig
• 1971 – Døden i Venedig
• 1974 – Slangen
• 1973 – Nattportieren
• 1977 – Kampene ved Arnheim
• 1978 – Dobbeltgjengeren

• Offisielt nettsted  
• (en) Dirk Bogarde – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Dirk Bogarde på Internet Movie Database  
• (sv) Dirk Bogarde i Svensk Filmdatabas  
• (da) Dirk Bogarde på Filmdatabasen  
• (da) Dirk Bogarde på Scope  
• (fr) Dirk Bogarde på Allociné  
• (en) Dirk Bogarde på AllMovie  
• (en) Dirk Bogarde hos Turner Classic Movies  
• (en) Dirk Bogarde hos Rotten Tomatoes  
• (en) Dirk Bogarde hos The Movie Database