Den Første Tsjetsjenia-Krigen

Itsjkeria forsøkte å løsrive seg fra føderasjonen og erklærte seg i 1991 uavhengig etter Sovjetunionens fall, men ble ikke anerkjent av det internasjonale samfunnet, og ble truet med invasjon fra den nye russiske staten, som ikke ville godkjenne tsjetsjenernes uavhengighet.

Pervaja tsjetsjenskaja vojna
Konflikt: Tsjetsjeniakrigene
En itsjkerisk soldat regjeringsbygningen i Groznyj under en kort pause i kampene i januar 1995. Kartet under viser uavhengige land og russiske republikker og krajer i Kaukasus.
Dato 11. desember 1994–31. august 1996 Sted Tsjetsjenia og deler av Ingusjetia, Dagestan og Stavropol kraj, Russland Resultat Tsjetsjensk seier. Khasavjurt-avtalen; russisk tilbaketrekking og tsjetsjensk de facto uavhengighet.
Stridende parter
Den russiske føderasjon Tsjetsjenske lojalister	Den tsjetsjenske republikken Itsjkeria Arabiske mujahidin Ukrainske frivillige fra UNA-UNSO
Kommandanter og ledere
Boris Jeltsin Pavel Gratsjev Anatolij Kvasjnin Konstantin Pulikovskij Anatolij Romanov Anatolij Sjkirko Vjatsjeslav Tikhomirov Gennadij Trosjev Anatolij Kulikov Viktor Erin Lev Rokhlin Vladimir Sjamanov Ivan Babitsjev Konstantin Pulikovskij Bislan Gantamirov Said-Magomed Kakijev Doku Zavgajev	Dzjokhar Dudajev Aslan Maskhadov Akhmed Zakajev Zelimkhan Jandarbijev Sjamil Basajev Ruslan Gelajev Salman Radujev Turpal Ali Atgerijev Hunkar Pasja Israpilov Vakha Arsanov Arbi Barajev Aslambek Abdulzhadzjijev Apti Batalov Aslanbek Ismailov Ruslan Alikhadzjijev Ruslan Hajhorojev Ibn al-Khattab
Styrker
~38 000 i januar 1994 ~70 500–95 000 i februar 1995	6000 irregulære (tsjetsjensk estimat)
Tap
Soldater: Minst 5 732 drepte og sårede (russisk estimat) – omtrent 14 000 (Unionen av komiteene for soldatmødre i Russland) Etnisk russiske sivile: Minst 161 sivile drept utenfor Tsjetsjenia	Krigere: ~3000 (tsjetsjensk estimat) Sivile tsjetsjenere: Opptil 150–250 000 (begge kriger)

Etter et innledende felttog i 1994 og 1995, som hadde sitt høydepunkt i det ødeleggende slaget om Groznyj, forsøkte russiske føderale styrker å skaffe seg kontroll over de tsjetsjenske fjellområdene, men ble presset tilbake av tsjetsjenernes geriljakrig og angrep på lavlandet, til tross for Russlands klart overlegne bakkestyrker, våpen og luftstøtte. Dette førte til en omfattende demoralisering blant de føderale styrkene, samt nesten universell motstand mot krigen blant befolkningen i Russland, noe som igjen førte til at president Boris Jeltsin erklærte våpenhvile i 1996 og året etter undertegnet en fredsavtale, Khasavjurt-avtalen.

To år etter denne avtalen brøt forholdet mellom Russland og det tsjetsjenske Itsjkeria sammen da en radikal tsjetsjensk gruppe, den internasjonale muslimske brigade, ledet av Sjamil Basajev og Ibn al-Khattab, invaderte naborepublikken Dagestan sommeren 1999, som førte til at Russland igjen invaderte Tsjetsjenia og slik startet den andre Tsjetsjenia-krigen som endte Itsjkerias uavhengighet og igjen brakte Tsjetsjenia under russisk kontroll. Motstanden mot de føderale styrkene har blitt sterkt svekket, men et opprør mot russisk styre pågår fremdeles i Nord-Kaukasus.

Det offisielle russiske tallet på døde føderale soldater er omtrent 5 500, og de fleste anslag ligger mellom 3 500 og 7 500, mens enkelte hevder opp mot 14 000 døde. Det finnes ikke noe nøyaktig anslag på hvor mange itsjkeriske soldater som ble drept i krigen, og ulike anslag hevder både omtrent 3 000 og over 15 000 drepte. Forskjellige estimater hevder at antallet sivile dødsfall i krigen var mellom 30 000 og 100 000, i tillegg til muligens over 200 000 sårede, mens mer enn en halv million ble gjort til flyktninger, noe som førte til at byer og landsbyer i republikken ble lagt i ruiner.

• (en) First Chechen War – kategori av bilder, video eller lyd på Commons