Gudinne Ceres: Romersk gudinne

Hun var også vernegudinne for morskjærlighet. Hun og datteren Proserpina var motstykker til de greske gudinnene Demeter og Persefone/Kore.

Grekerne hevdet at Demeters glede over å treffe igjen datteren Persefone hver vår, var årsaken til at all vegetasjon begynte å vokse. Denne tanken ble introdusert i Romerriket i det femte århundre f.Kr, og Ceres-kulten som grodde fram ble svært populær, særlig blant plebeierne (det lavere lag av folket).

Mange seremonier, opptog og ritualer var knyttet til korndyrkingen. Den store festen for Ceres ble kalt Cerealia, og ble feiret 12. til 19. april. Kvinnene gikk syngende i prosesjon, og ved hvert veikryss stemte de i med en klagesang, til minne om Ceres’ søken etter Prosepine. Også dødsritualer var knyttet til Ceres, for når kornet var høstet og vel i hus, så gikk naturen inn i vinterens dvale og død. Den viktigste Ceres-dyrkingen var knyttet til Ceres-templet på Aventinerhøyden i Roma, men hvor og hvordan Ceres-kulten først oppstod, er litt uvisst. Trolig var Ceres en gammel, italiensk jordbruksgudinne, og gudinne for morskjærlighet, og nær knyttet til jordgudinnen Tellus.