Antikrist

Betegnelsen «Antikrist» er brukt fem ganger i Johannes' første og andre brev i Det nye testamentet i Bibelen.

Den mystiske Antikrist-skikkelsen har blitt sammenliknet med åndsmakter og figurer andre steder i Bibelen. Spekulasjoner om en personlig Antikrist ble særlig vanlig etter reformasjonen på 1500-tallet, da Martin Luther protesterte mot Den katolske kirken og anklaget paven for å være en falsk «motkristus» som forkynte «vranglære».

Forekomster i Johannesbrevene i Det nye testamentet

I brevene som har navn etter evangelisten Johannes, en av Jesu tolv disipler (apostler), er betegnelsen 'Antikrist' brukt én gang i flertall og fire ganger i entall, som tyder på at forfatteren så for seg at det kunne være flere enn én antikrist:

• Johannes' første brev 2,18: Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid.
• Johannes' første brev 2,22: Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.
• Johannes' første brev 4,3: Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
• Johannes' andre brev 1,7: For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Dette er forføreren, Antikrist!

Brevene ble trolig skrevet en gang mellom år 95 og 110 evt., men dateringen er usikker. Siden ordet 'antikrist' bare er brukt i Johannesbrevene, som kan være forfattet av samme person eller krets som de andre såkalte johanneiske skrifter, er det uvisst om begrepet er konstruert av forfatteren eller har eldre røtter.

Tolkninger

 

Ordet 'Antikrist' er oftest knyttet til den religiøse troen på en konkurrerende og antatt ond eksistens, en «motkristus», som skal stå som en antitese i forhold til Jesus fra Nasaret ved «Jesu gjenkomst». Lundes bibelleksikon mener Antikrist representerer både noen som har kommet og som skal komme som en «løgner» og «forfører» i «de siste tider» og motsette seg Gud og Jesus Kristus.

 

De mystiske skikkelsene har av enkelte blitt tolket både som representanter for eller å være identisk med Satan. Antikrist kan også være en «falsk Kristus» (pseudokhristos), slik Jesus i Markus-evangeliet advarer mot «falske messiaser og profeter», som skal overta rollen til den virkelige Kristus og villede de troende med «vranglære». De fleste teologer mener at Antikrist er samme ugudelige skikkelser eller makter som er omtalt under andre navn i Det gamle og Det nye testamentet, for eksempel i drømmesyn i Daniels bok og gjentatt som «Dyret» i den apokalyptiske Johannes' åpenbaring.

Ingen av disse tolkningene har direkte belegg i brevene fra Johannes, og er spekulasjoner.

 

De nesten to tusen år gamle bibeltekstene beskriver sin egen samtid som «de siste tider» da den store Antikrist skal vise seg. Siden har kristne kommet med stadig nye profetiske gjetninger om tidsaktuelle personer som hevdes å være den endelige «istedenforkristus»: paver, mektige kirkeledere og religiøse motstandere, romerske keisere, Napoleon, Hitler og andre politikere.

I seinmiddelalderens antijudaistiske forkynnelse, kunstuttrykk og folklore var det vanlig å tro på konkrete demoner og knytte «jøden», Djevelen og Antikrist til hverandre. Antikrist ble også tatt i bruk av protestbevegelser mot kirkens sentralmakt, ikke minst i kirkereformatoren Martin Luthers voldsomme kritikk av paven som Antikrist. I vår tid kommer forslagene gjerne fra evangelikale predikanter som utpeker mektige, internasjonale ledere og personligheter i nyhetene som falske og livsfarlige endetidsfigurer. Ytterliggående kristne kan også se endetidstegn i konspirasjonsteorien om en «ny verdensorden» ledet av en gudløs verdenshersker som forlanger tilbedelse og underkastelse.^{[trenger referanse]}

Antikrist er også kjent i sunnimuslimske sekter. Mange muslimer tror at Jesus vil vende tilbake til jorda ved endetiden og beseire Antikrist (ad-Dajjal) ved å drepe ham i Lod. Masih ad-Dajjal, «den falske messias», nevnes ikke i Koranen, men er ifølge flere hadither en ond skikkelse som vil opptre tett på «dommedag» for å sette menneskene på prøve. Han vil påstå at han er Gud, men spre død, kaos og ødeleggelse og lokke menneskene til helvete.

• Masih ad-Dajjal, Antikrist-figuren i islam
• Johannes åpenbaring, apokalyptiske fortellinger om den himmelske verden og Guds plan for jordens undergang og skapelsen av en ny verden
• Dyret og Dyrets tall, et udyr og tallet 666 som i Johannes åpenbaring symboliserer en undertrykkende verdensmakt som tilsvarer Antikrist
• Der Antichrist, religionskritisk bok av den tyske filosofen Friedrich Nietzsche utgitt 1895
• Antikrist, opera av den danske komponisten Rued Langgaard 1923
• Antichrist, black metal bandet Gorgoroths andre album, utgitt 1996
• Antichrist, dansk film av Lars von Trier 2009
• Kristenfobi, antikristne holdninger og handlinger

•  (en) Antichrist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Bernard McGinn: Antichrist : two thousand years of the human fascination with evil (1994) (bok lånes for én time av gangen)]