Ali Akbar Hashemi Bahramani (persisk: آیت اﷲ هاشمی بهرمانی), også kjent som Hashemi Rafsanjani (هاشمی رفسنجانی) (født 25.
august">25. august 1934 i Bahreman i fylket Nough i provinsen Kermān i Iran, død 8. januar 2017 i Teheran, Iran) var en iransk politiker og ayatollah. Han var en av de mest innflytelsesrike iranske politikerne, og var formann i Rådet for mekling i uenighet i praktiske saker i Iran. Rangen ayatollah er den høyeste tittel blant sjiaislams rettslærde.
Ali Akbar Hashemi Rafsanjani | |||
---|---|---|---|
Født | 25. aug. 1934 Nuq District Bahreman | ||
Død | 8. jan. 2017 (82 år) Teheran Tajrish | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent, gründer, akhund | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | University of Qom University of Isfahan Universitetet i Teheran | ||
Ektefelle | Effat Marashi (1958–) | ||
Søsken | Mohammad Hashemi Rafsanjani | ||
Barn | Faezeh Hashemi Rafsanjani Mohsen Hashemi Yasser Hashemi Rafsanjani Mehdi Hashemi Rafsanjani Fatemeh Hashemi Rafsanjani | ||
Parti | Executives of Construction Party | ||
Nasjonalitet | Iran | ||
Gravlagt | Behesht-e Zahra Khomeini Mausoleum | ||
Utmerkelser | Order of Fath | ||
Signatur | |||
Han var president i Iran fra 1989 til 1997. I 2005 forsøkte han å vinne en tredje periode i embetet, men tapte i den andre valgomgangen for borgermesteren i Teheran, lekmannen Mahmoud Ahmadinejad i det iranske presidentvalget.
Hashemi Rafsanjani var barn av en velhavende bondefamilie, og fikk gjennom tolv år en religiøs utdannelse i Qom, sjiittenes hellige by. De siste seks år ble han undervist av ayatollah Khomeini, og han var en av hans mest trofaste tilhengere.
Senere var han mindre interessert i koranstudier.
Han pleide samtidig en karriere som politiker (som førte til at han ble arrestert fire ganger) og som forretningsmann.
Som forretningsmann gjennomførte han mellom 1960 og 1976 flere eiendomshandeler som gav ham god fortjeneste. Han ble også en av de største grossister i handelen med pistasjnøtter fra Iran, og han ble betraktet som den rikeste mann i landet.
I 1979, det vil si før sjahens fall, hadde basarens småhandlende gitt ham tilnavnet «Akhbar sjah» (kong Akhbar), og han fremstilte seg som deres representant overfor internasjonale journalister.[trenger referanse] Det var i den sammenheng at han fastslo at opprørsbevegelsen kun hadde som mål å skape en demokratisk republikk.
Da man senere i 1979 opprettey den islamske republikk Iran, var han et nøkkelemedlem av Det islamske revolusjonære råd blant annet med den senere nasjonale religiøse leder Ali Khamenei, og med Muhammed Javad Bahonar, Muhammed Beheshti, Morteza Motahhari og Abdul-Karim Mousavi Ardebili.
Rafsanjani var imam og ble den første ordstyreren i det nye iranske parlamentet etter begynnelsen av den islamske republikken og tjente til 1989.
Rafsanjani var president i Iran fra 17. august 1989 til 1997 og er den første presidenten i Iran som frivillig har gitt fra seg embetet. Hans forgjengere var Abolhassan Bani-Sadr, dømt for å ha motsatt seg presteskapet, Muhammed Ali Rajai, myrdet, og Ali Khamenei, forfremmet til øverste leder.
I 2001, i det første valget etter at hans to presidentperioder gikk ut, lanserte han seg selv for parlamentsvalg igjen, men var ikke blant de 30 representantene til Teheran som ble valgt. Vokterrådet diskvalifiserte så mange stemmer og klarte å få ham valgt inn som den 30. kandidaten. Han ble medlem av parlamentet igjen, men trakk seg før han ble tatt i ed. Han forklarte at hans grunn var at han ønsket å «kunne tjene folket bedre i andre poster». Rafsanjani er for tiden formann i det praktiske meklingsrådet, som løser utøvende saker mellom parlamentet og vokterrådet og råder øverste leder i saker med nasjonal politikk. Han er også nestformann i ekspertrådet, rådet som velger den øverste leder.
Under hans Qods-tale 14. desember 2001 henviste han indirekte til Irans posisjon i forhold til Israel og den vestlige verden. Han sa (ifølge en oversettelse av BBC):
Dersom den islamske verden, en dag, er like gode utstyrt med våpen som de Israel har nå, vil imperialistenes strategi nå en stillstand fordi bruken av selv en atombombe i Israel vil ødelegge alt. Men det vil bare skade den islamske verden. Det er ikke rasjonelt å tro at noe slikt kan skje. [1] [2] [3]
Fra et ekteskap i 1958 fikk Rafsanjani tre sønner; Mohsen, Mehdi og Yasser (som ble oppkalt etter Yasir Arafat), og to døtre; Fatemeh og Faezeh. Bare Faezeh Hashemi har ført et politisk liv som førte henne til å være en majlis-representant og etterpå utgiver av avisen Zan.
Rafsanjani skrev noen bøker, viktigst er en bok om Amir Kabir kalt Amir Kabir, helten i kampen mot imperialismen.[trenger referanse]
Forgjenger: Ali Khamenei | President i Iran | Etterfølger: Muhammed Khatami |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Ali Akbar Hashemi Rafsanjani, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.