Galenitt

Krystalla spaltar lett i tre retningar etter terningflatene. Det er den viktigaste blyertsen og består av bly(II)sulfid, PbS, med ca. 86 % bly. Det har òg vore utnytta på grunn av sølvinnhaldet, som vanlegvis vekslar mellom 0,01 og 0,3 %. Innhaldet av sølv, antimon, vismut og andre element i galenitt kjem i stor grad av mikroskopiske innesluttingar av mineral som sølvglans og fahlerts. Mineral som er nærskyldt med galenitt er clausthalitt og altaitt.

Galenitt Blyglans
Galenitt
Generelt
Kategori	Sulfidmineral
Kjemisk formel	PbS
Strunz-klassifisering	02.CD.10
Dana-klassifisering	2.8.1.1
Krystallsymmetri	Isometrisk H–M symbol 4/m 3 2/m
Einingscelle	a = 5.936 Å; Z = 4
Identifikasjon
Farge	Blygrå og sølvaktig
Krystallform	Kubar og åttesidig, tavleforma og stundom skjelettaktige krystall
Krystallsystem	Kubisk heksotahedral cF8, Romgruppe Fm3m, No. 225
Tvilling	Kontakt, penetrering og lamellar
Kløyv	Kubisk perfekt på [001], deling på [111]
Brot	Undermuslig
Fastleik	Sprø
Mohs hardleiksskala	2.5–2.75
Glans	Metallisk
Strekfarge	Blygrå
Transparens	Ugjennomsiktig
Spesifikk vekt	7.2–7.6
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskapar	Isotrop og ugjennomsiktig
Smeltbarheit	2
Kjelder

I Noreg har mellom anna kontaktførekomstar ved Konnerud nær Drammen vore drive på bly og sølv (Jarlsberg verk). Nokre av kisførekomstane i Den kaledonske fjellkjeda leverer òg blyglanskonsentrat, til dømes Bleikvassli Gruber. Dei viktigaste produsentlanda er USA, Russland, Australia, Canada, Peru og Mexico.

• «Galenitt» (24. februar 2012). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.