Apatitt
Apatitt er ei mineralgruppe som omfattar dei mest alminnelege fosfatminerala som finst i små mengder i nesten alle magmatiske bergartar, i dei fleste metamorfe bergartar, og utgjer hovudbestanddelen av einskilde sedimentære bergartar, som fosforitt.
Apatitt opptrer som heksagonale krystall eller i massiv form og kan ha mange ulike fargar. Hardleiken er 5. Vanleg apatitt eller fluorapatitt har samansetnaden Ca5(PO4)3F, men apatittgruppa omfattar òg ei rekkje andre mineral med til dels komplisert kjemisk samansetnad. Dei viktigaste apatittane forutan fluorapatitt er hydroksylapatitt og klorapatitt (monoklin symmetri). Britholitt inneheld større mengder lantanoidar og silisium. Karbonat-fluorapatitt (tidlegare francolitt) og karbonat-hydroksylapatitt (tidlegare dahllitt) er ikkje lengre godkjende som eigne mineral, men er variantar av fluorapatitt og hydroksylapatitt. Apatitt spelar ei stor rolle som fosforkilde for plantene, både ved forvitring og som råmateriale for framstilling av kunstgjødsel (fosforgjødsel). Òg verdifulle lantanoider, t.d. europium, kan utvinnast av apatitt.
| Apatittgruppa | |||
 | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Fosfatmineral | ||
| Kjemisk formel | Ca5(PO4)3(F,Cl,OH) | ||
| Strunz-klassifisering | 08.BN.05 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Gjennomsiktig til gjennomskineleg, vanlegvis grøn, mindre vanleg fargelaus, gul, blå til fiolett, rosa, brun. | ||
| Krystallform | Søyleforma, prismatiske krystallar, massiv, kompakt eller korna | ||
| Krystallsystem | Heksagonal dipyramideforma (6/m) | ||
| Kløyv | [0001] utydeleg, [1010] utydeleg | ||
| Brot | Muslig til ujamn | ||
| Mohs hardleiksskala | 5 (definerande mineral) | ||
| Glans | glasaktig til underharpiksaktig | ||
| Strekfarge | Kvit | ||
| Transparens | Gjennomsiktig til gjennomskineleg | ||
| Spesifikk vekt | 3.16–3.22 | ||
| Polert glans | glasaktig | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Optiske eigenskapar | dobbeltbrytande, einaksa negativ | ||
| Brytingsindeks | 1.634–1.638 (+0.012, −0.006) | ||
| Dobbeltbryting | 0.002–0.008 | ||
| Pleokroisme | Blå steinar – kraftig, blå og gul til fargelaus. Andre fargar er svak til særs svak. | ||
| Dispersjon (spreiing) | 0.013 | ||
Tidlegare var det Sør-Noreg drift på gonger av apatitt, særleg ved Ødegården i Bamble, produksjon opp til 10 000 tonn i året. Store apatittleier blir drive på Kolahalvøya i Russland, der Norsk Hydro er involvert. Den viktigaste fosfatproduksjon kjem likevel frå sedimentære fosforittleier i USA og Nord-Afrika.
Til apatitt-gruppa høyrer òg pyromorfitt, mimetesitt og vanadinitt (sjå pyromorfitt).
Namnet apatitt er av gresk apate, som tyder 'bedrag' og -itt, då mineralet er lett å ta feil av.
-
-
-
Slipt apatitt -
-
-261718.jpg)
-183981.jpg)
Kjelder
- Raade, Gunnar. Apatitt (24. februar 2012). I Store norske leksikon. Henta 13. februar 2014.
Bakgrunnsstoff
This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Apatitt, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.