Tjuvasjere (tjuvasjisk: чӑваш) er en folkegruppe i Rusland, der taler tjuvasjisk, og har republikken Tjuvasjien som vigtigste bosættelsesområde.
Tjuvasjere чӑваш | ||
---|---|---|
Tjuvasere på et sovjetisk frimærke | ||
Antal og fordeling | ||
Antal i alt | ||
Rusland: | 1.637.094(2002) | |
* Republikken Tjuvasjien: | 889.000(2002) | |
* Republikken Tatarstan: | 126.500(2002) | |
* Republikken Basjkortostan: | 117.300(2002) | |
* Uljanovsk oblast: | 111.300(2002) | |
* Samara oblast: | 101.400(2002) | |
Kasakhstan: | 22.305(1989) | |
Ukraine: | 10.593(2001) | |
Uzbekistan: | 10.074(2002) | |
Turkmenistan: | 2.281(1989) | |
Hviderusland: | 2.242(1999) | |
Letland: | 752(2002) | |
Moldavien: | 1.204(1989) | |
Kirgisistan: | 848(1999) | |
Georgien: | 542(1989) | |
Estland: | 495(2000) | |
Azerbaijan: | 489(1989) | |
Etnografi | ||
Sprog: | Tjuvasjisk, russisk | |
Religion: | Russisk-ortodoksne kristne, islam | |
Levevis: | Jægere, landbrugere; | |
Udbredelse | ||
Tjuvasisk diaspora i Volgas føderale distrikt |
Ved folketællingen i 2002 blev der registreret 1.637.000 tjuvasjere i Rusland. Omtrent 889.000 af disse bor i Republikken Tjuvasjien, resten hovedsageligt i republikkerne Tatarstan og Basjkortostan og Samara oblast. Der bor også en del tjuvasjere i Kasakhstan.
I Rusland og de tidligere sovjetrepublikker findes tjuvasjiske kulturforeninger, der holder kontakten til Republikken Tjuvasjien, organiserer litteratur- og kulturarrangementer, markerer tjuvasjisk Akatuj (omtrent modsvarende Sankt Hans), Tjavarni (forårsfest). I 1990'erne oprettedes den "tjuvasjiske nationalkongres". Kongressen organiserer tjuvasjiske konkurrencer med sprogolympiader, "Miss Tjuvasjien" og lignende. Kongressen repræsenterer tjuvasjerne i UNPO (Unrepresented Nations and Peoples Organization)
Tjuvasjisk, der sammen med russisk er officielt sprog i Republikken Tjuvasien, tilhører den tyrkiske sprogfamilie. 1.043.000 indbyggere i Den Russiske Føderation opgav at have tjuvasjisk som modersmål ved folketælling i 2010.
De fleste tjuvasiske navne er russificerede. Med kristningen under Ivan 4. måtte tjuvasjererne lade deres børn døbe[kilde mangler] og antage ortodokse navne. Efternavnene dannedes som patronymer efter faderens navn: Ivan Stepan-ov (dansk: ~ Stepans Ivan, Ivan Stepansen). Ivans søn fik efternavnet Ivanov, Ivans datter fik efternavnet Ivanova. Arvede slægtsnavne blev taget i anvendelse i midten af 1900-tallet. Ved siden af russiske, officielle navne anvender tjuvasjiserne navne uformelt: Stappan Ivane (dansk: Stepan søn Ivan).
Familier, som ikke kristnedes, anvender fortsat gamle tjuvasjiske navne.[kilde mangler] Blandt kunstnere er det almindeligt at tage tjuvasjiske pseudonymer. Gennadij Lisin, en tjuvasjisk forfatter, tog navnet Ajhi (Ajgi), som betyder "den der".[kilde mangler]
Majoriteten af tjuvasjerne tilhører den russisk-ortodokse kirke. Ifølge visse kilder[kilde mangler] gik mange tjuvasjere over til islam i Zar-rusland, fordi muslimer blev ladet i fred mens der fandtes strengere regler og betalinger for den kristne befolkning.[kilde mangler] Resultatet heraf blev "tatariseringen".
En del af tjuvaserne er tilhængere af den gamle animistiske tjuvasjiske tro[kilde mangler]. Hvert år mødes de i Ucük ved en gammel eg og læser bønner til den guden Tor.[kilde mangler]
I øvrigt påpeges[hvem?] det, at tjuvaserne har en blanding af den ortodokse lære og gamle animistiske forestillinger.
Infoboks uden skabelon Denne artikel har en infoboks dannet af en tabel eller tilsvarende. |
This article uses material from the Wikipedia Dansk article Tjuvasjere, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Indholdet er udgivet under CC BY-SA 4.0 medmindre andet er angivet. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Dansk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.