Vitalij Ginzburg: Russisk astronom og fysiker
Vitalij Lazarevitsj Ginzburg, russisk Виталий Лазаревич Гинзбург, (født 21. septemberjul./ 4. oktober 1916greg.
oktober">4. oktober 1916greg. i Moskva, død 8. november 2009 i Moskva) var en russisk fysiker. Han regnes som den sovjetiske hydrogenbombens far.
| Vitalij Ginzburg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 4. okt. 1916 Moskva i Det russiske keiserdømmet | ||
| Død | 8. nov. 2009 (93 år) Moskva i Russland | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, astrofysiker, oppfinner, universitetslærer, naturviter, teoretisk fysiker | ||
| Akademisk grad | Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper (1942) | ||
| Utdannet ved | fysikkfakultetet ved Moskvas statlige universitet Statsuniversitetet i Moskva | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Ektefelle | Olga Zamsha Ginzburg Nina Yermakova Ginzburg | ||
| Parti | Sovjetunionens kommunistiske parti | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet (1916–) Sovjet-Russland Sovjetunionen Russland | ||
| Gravlagt | Novodevitsjijkirkegården | ||
| Medlem av | 8 oppføringer Royal Society National Academy of Sciences (1981–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det russiske vitenskapsakademi Sovjetunionens vitenskapsakademi (1966–) Academy of Sciences of Moldova American Academy of Arts and Sciences Indias nasjonale vitenskapsakademi Academia Europaea (1990–) (tilknytning: AE section Physics and engineering sciences) | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysikk (2003) Wolfprisen i fysikk (1994/95) | ||
| Arbeidssted | Lebedev-instituttet | ||
| Fagfelt | Teoretisk fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Igor Tamm | ||
| Doktorgrads- studenter | 9 oppføringer Efim Fradkin Leonid Keldysj Vjatsjeslav Mukhanov Benjamin Fain Oleg Dolgov Vladimir Zjeleznjakov Q22045643 Q22045640 Vladislav Pustovojt | ||
| Kjent for | Plasma, Superfluiditet | ||
 |
| Nobelprisen i fysikk 2003 |
Ginzburg tok doktorgrad i fysikk ved Statsuniversitetet i Moskva i 1940. Han var etterfølgeren til Igor Tamm som leder for teorigruppen på P.N. Lebedev Physical Institute i Moskva ved det russiske vitenskapsakademi. Han var også ateist.
I 2003 mottok han nobelprisen i fysikk «for banebrytende innsatser innen teorien for superledere og superfluider». Han fikk halvparten av prispengene, mens russiske Aleksej Abrikosov og britiske Anthony J. Leggett mottok den andre halvparten. Han har også mottatt Wolfprisen i fysikk.
Biografi
Ginzburg ble født i en jødisk familie i Moskva i 1916, faren hans var Lazar Jefimovitsj Ginzburg og moren hans var Augusta Felgenauer. Faren hans hadde skole med han hjemme i elleve år. Han ble uteksaminert fra Statsuniversitetet i Moskva i 1938. I 1994 ble han med i det sovjetiske kommunistisk parti. I 1950 utviklet han Ginzburg-Landau-teorien sammen med Lev Landau; dette er en teori om superledning og hvordan elektromagnetiske bølger oppfører seg i plasma, samt en teori om opphavet til kosmisk stråling. Han er også kjent blant biologer for å hjelpe med å fjerne Trofim Lysenkos styre over den sovjetiske landsbrukforskningen, hvilket tillot genetisk vitenskap å bli forsket på i Sovjetunionen.
I 1937 giftet han seg med Olga Zamsja.
I 1946 giftet han seg igjen, med Nina Ginzburg, som hadde vært ett år i fengsel etter falske anklager for å ha prøvd å mydre Josef Stalin.
Ginzburg var sjefsredaktør i den vitenskapelige journalen Uspekhi Fizitsjeskikh Nauk. Han var også leder ved det akademiske departementet for fysikk og astrofysiske problemer, som Ginzburg grunnla ved Instituttet for fysikk og teknologi i 1968.
Ginzburg var en sekulær jøde, og etter at kommunismen falt i Sovjetunionen var han veldig aktiv innenfor jødisk liv, spesielt i Russland. Han var også kjent for å være imot antisemittisme, han støttet også Israel som en stat.
På 2000-tallet var Ginzburg politisk aktiv, og støttet den politiske liberale bevegelsen og menneskerettighetsbevegelsen. Han forsvarte Igor Sutjagin og Valentin Danilov mot anklager om spionasje fra staten. 2. april 2009 sa Ginzburg at FSB var en farlig institusjon og drev med tilnærmet stalinisme.
Ginzburg arbeidet ved Lebedev fysikk institutt for sovjetisk og russisk vitenskap i Moskva siden 1940.
Ginzburg døde 8. november 2009 på grunn av hjerteinfarkt. Han ble begravd 11. november 2009 i Novodevitsjijkirkegården i Moskva.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) Vitaly Ginzburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Nobelprisen i fysikk 2003 hos Nobelprize.org
- (en) Vitalij Ginzburg hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 2003
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Vitalij Ginzburg, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.