Sumo

4,55 meter i diameter. Sporten har urgamle tradisjoner og er selv i dag fylt med ritualer og seremonier, og er kjent for blant annet utøvernes store kropper og høye vekt. Gjennomsnittsvekten for sumobryterne i makuuchi-ligaen, den høyeste divisjonen i profesjonell sumo, var 160,3 kg i 2016. De fleste bryterne har en kroppsfettprosent på mindre enn 20%.

En sumokamp varer ofte bare noen få sekunder. Hvis kampen trekker ut, får bryterne ta en kort pause. Taperen er den som først presses ut av ringen, eller rører bakken innenfor ringen med en annen kroppsdel enn fotsålen.^{[trenger referanse]}

Inntil 1960 var det 48 offisielt anerkjente teknikker for å vinne (kalt kimarite), da ble antallet økt til 70, og i 2001 ble antallet økt til 82. De kan være alt fra forskjellige typer skyving og trekking til kasting osv., men å stikke fingrene i øyene på motstanderen, å bøye én eller to fingre av motstanderen bakover, å dra motstanderen i håret med vilje, å fike til begge av motstanderens ører samtidig, å slå med knyttneven, å sparke i maven er forbudt.

Før utøverne begynner brytekampen må de gå gjennom en rekke ritualer: de tramper i jordgulvet (for «å drive ut onde ånder»), de renser munnen med vann (for «å få krefter»), strør litt salt i arenaen (for «purifikasjon») og klapper i hendene (for å vise «at de ikke har våpen»).

Den offisielle japanske ligaen, ofte referert til som Grand Sumo (japansk: 大相撲 ōzumo), har seks divisjoner: jonokuchi, jonidan, sandanme, makushita, juryo og makuuchi. Der makuuchi er den høyeste. I toppen av denne divisjonen har rikishiene titler.^{[trenger referanse]}

Den høyeste tittelen kalles yokozuna som direkte oversatt betyr «horisontalt tau». Dette kommer av det store hvite tauet som brytere av denne rangen bærer rundt livet under ritualene. Lignende tau kan sees på templer tilhørende Shito-religionen.^{[trenger referanse]}

• Nihon Sumo Kyokai Official Grand Sumo Home Page
• Sumo FAQ