Magasin Rebell

Bladet har kommet ut siden 1963, og har tidligere hatt navnene Ungsosialisten, Røde Garde og Rute 80. På 1970-tallet var bladet oppe i et opplag på 15 000, og kom en periode ut månedlig.

Bladet gikk midlertidig inn i 2004, da det ble lagt ned av RUs landsstyre etter en mislykket relansering et par år tidligere. Men i 2009 ble det gitt ut et spesialnummer i anledning stortingsvalget, og fra 2010 gis Rebell ut igjen.

På begynnelsen av 1970-tallet ga Rød Ungdom også ut bladet Til kamp, seinere bladet Uredd. Disse var spesielt rettet mot ungdomsskoleelever.

Ungsosialisten

Bladet hadde fra starten i 1963 navnet Ungsosialisten. Det var da tidsskriftet til Sosialistisk Ungdomsforbund, en organisasjon som var stiftet samme året, som ungdomsorganisasjonen til Sosialistisk Folkeparti. Ungsosialisten var første året en enkel, stensilert publikasjon. «Hvis økonomien holder, er det mulig at bladet kan komme i trykt form, ev. offset-trykk, etter nyttår», skrev redaksjonen. Året etter presenterte man et lite, 8-siders trykt blad i A5-format.

Fra 1964 ble organisasjonsnyheter fra ungdomsforbundet presentert i avisen Orientering, i den faste, vesle spalta «SUF-nytt». I 1966 ble Ungsosialisten trykt som fire-siders bilag i denne avisen, som en del av Orientering.

Midt på 1960-tallet vokste det fram en marxist-leninistisk, revolusjonær opposisjon i SUF. Denne grupperingen tok på landsmøtet i 1967 over Ungsosialisten. Deretter ble bladet utgitt som en selvstendig trykksak i A4-format. Det ble nå det viktigste organet til den unge ml-bevegelsen i perioden fram til avisen Klassekampen ble etablert i 1969.

Røde Garde

Fra nr. 1 1970 fikk bladet navnet Røde Garde. Det vokste på 1970-tallet i takt med ml-bevegelsen, og kunne i 1971 skilte med et trykt opplag på 15 000 eksemplarer. Midt på 1970-tallet lå opplaget nær 10 000. I denne perioden ble bladet utgitt 8 - 10 ganger årlig.

I 1977 gikk det over fra tidsskriftsformat til avisformat, og begynte med månedlige utgivelser. Dels ble omleggingen redaksjonelt begrunnet: Man ønsket hyppigere utgaver og mer aktualitet. Dels var årsaken at bevegelsens trykkeri Duplotrykk hadde skaffet rotasjonspresse for å trykke Klassekampen. Da ble det billigere å trykke Røde Garde i avisformat.

Ved inngangen til 1980-tallet møtte bevegelsen og bladet motbør. Redaksjonen måtte oppsummere at bladet hadde gått med underskudd i 1979.

Rute 80

Bladet fikk fra nr. 2 1980 det nye navnet Rute 80. Fra månedlige utgivelser trappet man nå ned til 4 - 6 utgaver i året. Den redaksjonelle linjen ble gradvis justert. I 1981 ble «ml-logoen» med Marx-Engels-Lenin-Stalin-Mao fjernet fra avisens kolofonside.

Rebell

Fra nummer 1 1989 byttet bladet igjen navn, denne gangen til Rebell. Det fortsatte i avisformat til midt på 1990-tallet, men kom fra nr. 1 1995 igjen i A4-format. I dette tiåret kom det med 2 – 5 utgaver i året.

På slutten av tiåret fikk tidsskriftet en løsere tilknytning til organisasjonen. I 1999 var det «utgitt av Rød Ungdom», året etter «utgitt med støtte fra Rød Ungdom». I 2002 presiserer man at bladet er «heleigd av Raud Ungdom, men redigerast sjølvstendig etter redaktørplakaten».

Nå utnyttet man også mulighetene til støtte fra det offentlige: Tema-nummeret «Slipp glede og kjærlighet løs» ble utgitt i 1999 med støtte av Statens helsetilsyn og Helse- og Sosialdepartementet. I 2000 utga man et tillegg om internasjonal kvinnehandel, med støtte fra Norad og Studieforbundet for Folkeopplysning, i 2002 et Brasil-hefte med støtte fra de samme.

I 2002 flyttet redaksjonen adresse fra Oslo til Trondheim. Bladet ble redesignet, og relansert med nytt bladhode og mindre format. Trykt opplag på første nummer dette året var 1500, på de neste 1000 eksemplarer. Fra 2003 innstilte man utgivelsen, og bladet kom ikke ut igjen før i 2009.

• Jorun Solheim (1963 – 1964)
• Jan Gjerde og Harald Berntsen (1966)
• Tron Øgrim (1966)
• Astor Larsen (1967 - 1968)
• Pål Steigan (1968 - 1969)
• Arne Bråten (1969 - 1971)
• Erling Maartmann-Moe (1973 – 1979)
• Hilde Haugsgjerd (1979 – 1980)
• Rune Moen (1980 - 1981)
• Knut Ivar Skeid (1981 – 1983)
• Therese Bjørneboe (1983 - 1985)
• Merete Jåsund (1985 – 1986)
• Leif Steinholt (1987 – 1989)
• Katrine Malmo (1989 – 1990)
• Jo Ryste (1990 – 1991)
• Elling Borgersrud (1992)
• Oscar Hasle Pedersen (1993)
• Roger Emanuel Bell (1994)
• Jo Ryste (1995)
• Jorunn Folkvord (1995–1996)
• Magnus Marsdal (1996–1998)
• Eivind Volder Rutle (1998-2000)
• Jørgen Strickert (2000-2001)
• Per Waagø (2002-2004)
• Karna Buggeland Sælebakke (2009)
• Fredrik V. Sand (2010–2011)
• Ole Mjelstad (2012- )

• Rebells nettsted