Magma

Magmaen er lett og befinner seg under høyt trykk, og kan derfor trenge opp til overflaten blant tyngre skorpebergarter og strømme ut som følge av jordskjelv og vulkanutbrudd (erupsjon) eller gjennom sprekker og ganger i jordskorpen (intrusjon). Når magma kommer opp til overflaten som flytende steinmasse av 800 - 1250 graders varme, kalles den lava. Ordet "magma" er gresk og betyr grøt eller deig.

Magmaen er lettere enn de nedre, størknede bergartene i jordskorpen, og stiger derfor oppover. Grunnlaget for at jordskorpen åpner for magmaen er ofte enten at det finnes et varmepunkt (diapir) som magmaen stiger opp langs, eller at jordskorpen sprekker som følge av platetektonikk. Av magma dannes magmatiske bergarter som kan størkne allerede under overflaten (dypbergarter), på overflaten (dagbergarter), eller i sprekker som siden blottstilles (gangbergarter). Når magma størkner i sprekker og ganger stivner den sakte, slik at intrusive gangbergarter ofte er grovkornede. Når magmaen trenger helt opp til den kalde jordoverflaten som dagbergarter stivner den raskt og får en mer finkornet sammensetning. I begge tilfeller vil bestandige mineraler krystalliseres i smeltemassen.

Magma består av tidligere utkrystalliserte mineraler, vanndamp, og en rekke ufarlige eller farlige gasser som eksempelvis karbondioksid, metan og klor. Vulkansk erupsjon av magma (lava) kan føre til gassutslipp som fører til død blant mennesker og dyr.