Krekling

Krekling (Empetrum nigrum), krekebær, kråkebær eller krøkebær er en liten, eviggrønn plante i kreklingslekta, lyngfamilien.

Den trives typisk i myrområder, høyfjell og i gran- og furuskog. Fruktene er blåsorte «bær» (botanisk sett er de steinfrukter med mange steiner per frukt). Fruktene («bærene») er spiselige, men ettersom de er steinfrukter er frøene omgitt av noe harde skall som gjør bærene mindre smakelige. Bærene er imidlertid saftige og egner seg godt til saft, vin eller gele, og de er svært rike på anti-oksidanter.

Krekling
Krekling
Nomenklatur
Empetrum nigrum
L., 1753
Populærnavn
krekling,
krekebær,
kråkebær,
krøkebær,
svartebær
Klassifikasjon
RikePlanter
DivisjonDekkfrøete planter
OrdenLyngordenen
FamilieLyngfamilien
SlektKreklingslekta
Økologi
Habitat: terrestrisk; tundra og granskog
Utbredelse: Nordlige halvkule
Krekling
Krekling (Empetrum nigrum) er vanlig i store deler av Norge.

Utbredelse

Krekling (Empetrum nigrum) er vanlig i store deler av Norge, fra kysten og helt opp til 1800 moh, og har vært del av vår flora siden siste istid om lag 11 000 år siden. Varmere klima ser ut til å være en pådriver av kreklingens utbredelse.

Vekstform

Krekling er en klonal plante og enkeltindivider kan leve over 100 år. Planten vokser seg utover i tepper, er fra 3–30 cm høy og har blader med mørk grønn grunnfarge. Grener og stengler ligger nede og bøyer seg typisk litt oppover i endene. Bladene er små, glatte og typisk erikoide. Bladstillingen veksler mellom kransstilling i skuddenes topp og alternerende langs stengelen. Gamle, visne, rustrøde og etter hvert grå blader henger igjen på grenene og gir landskap et brunlig preg der krekling dominerer. 

Bær og taksonomi

Kreklingens blomster er ørsmå med dypt røde til purpurfargede kronblader og tre gulgrønne begerblad. Krekling blomstrer tidlig på våren og er vindpollinert.

Blomstene forekommer som enkjønnede eller tokjønnede, og er årsak til at det tidligere har det vært skilt i to taksa av krekling; den enkjønnede varianten, også kaldt særbu (Empetrum nigrum ssp. nigrum), og en hermafroditt med tokjønnede blomster (fjellkrekling, Empetrum nigrum ssp. hermafroditum). Den tokjønnede fjellkreklingen har dobbelt så mange kromosomer (polyploidi) som den enkjønnede (som er diploid), men fordi den polyploide varianten har oppstått flere ganger og således ikke kan klassifiseres som egen art, er det nå kun en art av krekling (Empetrum nigrum).

Historisk har også bærhøsten gitt opphav til ulike typer av krekling. Ifølge Våre ville planter, var krekling kjent blant barn på Færøyene (hvor bærene i stor grad ble samlet) lenge før botanikeren Martin Vahl beskrev tokjønna krekling i 1787, og de beskrev busker uten bær (hannplanter), med få bær (hunnplanter) og med mange bær (tokjønna fjellkrekling).

Økologi

Beitedyr liker kreklingens bær, men ettersom dyrene kun liker bladene når de er helt nye, er krekling en dårlig beiteplante. Fugler liker også bærene, og sannsynligvis var det trekkfugler som helt tilbake til den siste istid spredte krekling fra den nordlige til den sørlige halvkule, der Empetrum rubrum vokser i dag.

Krekling er en såkalt allelopatisk plante. På bladene finnes små kjertler med kjemiske stoffer som kan skade og forårsake begrensninger eller død hos individer av andre organismer. Det mest kjente stoffet fra kreklingblader heter batatasin-III, og er et «bibenzylic dihydrostilben». Batatasin III hindrer spiring og vekst hos en rekke andre planter og trær, påvirker mikroorganismer i jorda, og kan til og med ha betydning for overlevelse av vannlopper og fiskeyngel. Det kan være rikelig av disse stoffene selv på visne blader, som over tid kan forårsake at jorden blir ufruktbar.

Krekling er en nøysom art og kan vokse under marginale vekstvilkår, som eksempelvis på skrinn jord med lite næring og lav pH, og med sannsynligvis god hjelp av sin sopprot (mykorrhiza). Krekling kan også tåle forurensning, og er kjent for å akkumulere tungmetaller i bladene sine Krekling er imidlertid sårbar for beitetråkk og brann. Planten trives dårlig med lite snødekke; snøfattige vintre kan føre til at bladene tørker ut eller at planten blir angrepet av en artsspesifikk sopp.      

Referanser

Eksterne lenker

Tags:

Krekling UtbredelseKrekling VekstformKrekling Bær og taksonomiKrekling ØkologiKrekling ReferanserKrekling Eksterne lenkerKreklingAntioksidantBærFruktHjelp:Trenger referanseKreklingslektaLyngfamilien

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

Bergen IshockeyklubbCarles Puigdemont i CasamajóMoldeBajauFotballklubben Bodø/GlimtShogun (TV-serie)JudaspengerLinda EvansKirunaSaint-MaloDNB BankAnders Behring BreivikKristiansandHimmelblåAsperger syndromPremier League 2020/21Anne Beathe TvinnereimAlexandra JonerTampenområdetListe over fjellSommer-OL 2024Twist (konfekt)Karl Ove KnausgårdNorges herrelandslag i fotballCecilie Redisch KvammeStjernekamp28. marsSão Tomé og PríncipeHansaforbundetRusslandEllen WaalerPesachMartine LundeAurora polarisRonja Røverdatter (film)Julenøtter og påskenøtterThe Rolling StonesKarplanterIstanbulBaltimore RavensMalstrøm (TV-serie)PolenNorsk TippingLitauenKommunevåpen i NorgeLyshorntunnelenLagunen StorsenterJahn TeigenMont-Saint-MichelHallingdalMikkel Bratt SilsetKristin HarilaIsraelEdvard MunchEstadi Johan CruyffMaine coonJan Otto MyrsethFinn SchjøllEliteserien i fotball for menn 2024OpptaksprøveNormal (butikkjede)Åge AleksandersenSvarttrostFlåklypa Grand PrixBruce SpringsteenSverre Anker OusdalBouvetøyaAdolf HitlerAskeonsdagAksel HennieAgderFridtjof NansenJan Pande-RolfsenAud SchønemannRomania🡆 More