Kimlag

De tre lagene er ektoderm (ytterhud), endoderm (slimhinner) og mesoderm (dyrets øvrige strukturer). Dyr består av ett, to eller tre kimlag, avhengig av kompleksiteten til den voksne organismen.

Lagene dannes ved cellekløyving, og særlig gjennom gastrulasjonen, der fosteret går fra å være en enkeltlaget blastula til en dobbeltlaget gastrula med et indre og et ytre lag. Disse lagene er felles for alle dyr mer avansert enn svamper. Det tredje laget, mesoderm, har utviklet seg separat hos protostomier (leddyr, bløtdyr og deres slektninger) og deuterostomier (pigghuder og ryggstrengdyr), og dannes på forskjellig måte hos de to gruppene.

 

Det første kimlaget er ektoderm. Når en zygote begynner å dele seg og vokse, dannes etter hvert en hul ball av celler kalt blastula. Hos svamper utgjør dette hele fosterutviklingen, og den hule strukturen gjenfinnes hos de voksne dyrene.

Hos høyere dyr vil en del av fosterets ytre (den vegetative pol) vokser inn i hulrommet i midten av blastulaen til hele fosteret får en fasong som en skål. Denne prosessen kalles gastrulasjon. Kanten på det skålformede fosteret snøres inn slik at fosteret ser ut som en ball med et indre og et ytre lag med en enkel åpning (urmunnen) inn til det indre laget. Det ytre laget vil danne ectoderm som blir til hud og nerveceller hos, mens det indre laget får rollen som slimhinnene i tarmen og kjønnsorganer. Med dannelsen av disse to lagene er den grunnleggende delen av foster- og larveutviklingen ferdig hos nesledyr, kammaneter og flatormer.

Det tredje kimlaget, mesoderm, utgjør hovedtyngden av dyret hos alle dyr med tre kimlag. Hos protostomier dannes mesoderm ved at celler rundt urmunnen deler seg og dattercellene ender opp mellom ectoderm og mesoderm. Hos deutropstomiene dannes mesoderm som utposninger av endodermen.

Hos krypdyr, fugler og eggleggende pattedyr, vil den store plommemassen gjøre at dannelsen av disse lagene foregår som tynne flak av celler på toppen av plommen, og ikke som en hul ball. Også hos morkakedyr, som mangler eggeplomme, vokser dannes kimlagene som flate lag.

Selv om kimlagene består av relativt like celler, begynner spesialiseringen i forskjellige celletyper allerede på gastrula-stadiet. De forskjellige kimlagene blir til distinkte vev i kroppen.

Ectoderm

• Ytterhud med negler, hår og skjell eller fjær hos hos virveldyr og hudskjelett hos leddyr
• Nervesystem
• Sansescellene i øyne, øret og nesen
• En del kjertler, slik som hypofysen og melkekjertler hos pattedyr
• Tannemalje hos virveldyr

Mesoderm

• Bindevev
• Brusk- og beinvev (hos virveldyr)
• muskler
• Blod- og lymfeårene
• Blodcellene
• Gonadene (testikler, ovarier)
• Senehinnenen som holder sammen buk- og brysthulen og innvoller.
• Binyrene

Endoderm

• Slimhinnene i nese, hals og tarmsystemet
• Leveren
• Innsiden av brisselet, skjoldbruskkjertelen og bukspyttkjertelen
• Innsiden av urinveiene
• Innsiden av det indre øret