Johan Galtung: Norsk sosiolog
Johan Vincent Galtung (1930–2024) var en norsk samfunnsforsker.
Han var utdannet matematiker (cand.real.) og sosiolog (mag.art.).
Han regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen, og utgav mer enn 150 bøker om temaet. Han grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969–1977. Han etablerte Journal of Peace Research i 1964 og publiserte der noen av sine mest kjente arbeider om blant annet om selve fredsbegrepet. Sammen med Arne Næss bearbeidet han Ghandis ideer om ikkevold og konflikt. Ifølge Nils Petter Gleditsch ble han mer skarpt polemisk etter at han forlot PRIO.
Galtung ble tildelt Right Livelihood Award i 1987 og mottok en rekke andre priser og utmerkelser. Fra 1993 var han Distinguished Professor of Peace Studies ved University of Hawaii. Han var bosatt i Kuala Lumpur i Malaysia, der han var «Tun Mahathir-professor» i global fred ved International Islamic University Malaysia.
Galtung arbeidet innenfor flere fag: realfag og sosiologi i 1950-årene, statsvitenskap i 1960-årene, økonomi og historie i 1970-årene, makrohistorie, antropologi og teologi i 1980-årene. Han utviklet flere teorier med stor innflytelse, som distinksjonen mellom negativ og positiv fred, strukturell vold, teorier om konflikt og konfliktløsning, samt teorien om imperialismens mekanismer (A Structural Theory of Imperialism). Han skapte begrepet fredsbygging (peacebuilding).
Galtung var dristig og konkret i sine spådommer. Galtung er kjent for sin beskrivelse av USA som samtidig en republikk og et imperium, og sin spådom om at «USA-imperiet» ville gå under rundt 2020.
Bakgrunn og familie
Johan Galtung ble født 24. oktober 1930 i Oslo. Galtungs far og farfar var begge leger. Han tilhører den yngre norske slekten Galtung, kjent siden 1519, som tidligere ble regnet som adelig, men hvor adelskapet senere er blitt ansett å ha falt bort på grunn av ulikebyrdige ekteskap i perioden 1670–1870 og som i samme periode levde i bondestand.
Johan Galtung var først gift med Ingrid Eide og senere med Fumiko Nishimura. Juristen og billedkunstneren Andreas Galtung er sønn av Galtung og Ingrid Eide og i 2004 gav far og sønn sammen ut barneboken En flyveappelsin forteller.
Johan Galtung døde i Bærum 17. februar 2024. De siste leveårene oppholdt han seg for en stor del i Spania.
Virke
Utdanning
Etter å ha avlagt cand.real.-graden i matematikk i 1956, tok Galtung magistergraden i sosiologi i 1957 ved Universitetet i Oslo (UiO).
Akademisk karriere
Galtung ble ansatt som universitetslektor (instructor) i sosiologi ved Columbia University. I 1959 dro han tilbake til Oslo, der han grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO), det første av sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Han var forskningsleder og senere direktør for PRIO til 1969. Han tok initiativ til etableringen av Journal of Peace Research i 1964. Galtung ble professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo i 1969 og innehadde denne lærestolen til 1977.
Johan Galtung regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen, og har bidratt med over tusen artikler og mer enn hundre bøker. Fredsforskeren Kenneth Boulding har skrevet at Galtungs «virksomhet er så stor og så variert at det er vanskelig å tro at det kommer fra ett menneske». På 1950-tallet samarbeidet han med filosofen Arne Næss[trenger referanse]. Artikkelen «The Structure of Foreign News», fra 1965 og skrevet sammen med Mari Holmboe Ruge, er en av hans ofte siterte arbeider.
Galtung var direktør for det internasjonale Transcend-nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. I 1987 ble han tildelt Right Livelihood Award. Han har virket som megler i blant annet Sri Lanka, Afghanistan, Nord-Kaukasus og Ecuador[trenger referanse]. I 2000 skrev han selvbiografien Johan uten land og mottok samme året Brageprisen i faglitteratur.
Galtung ble, sammen med (hovedsakelig) en rekke tidligere utenriksministre fra ulike land, invitert til konferansen «Conference of Foreign Ministers 1991-2001» i det tsjekkiske utenriksdepartementet 28. mai 2001. Konferansen markerte tiårsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd.
Galtungs forskning og perspektiver
.jpg)
Galtung hevdet i sitt teoretiske arbeid at konflikt kan oppstå på fire måter: innen en person eller mellom personer; mellom etniske grupper, kjønn, generasjoner eller klasser; mellom stater; og mellom sivilisasjoner eller flerstatlige regioner, slik som den kalde krigen.
Galtung beskrev fenomenet og introduserte begrepet fredsbygging (peacebuilding). Med dette søkte han å bidra til å fremme «fredsbyggende strukturer» som tok for seg røttene til konflikt, og som innebar «kapasitetsbygging» på lokalt nivå for å håndtere fred.
Galtung er særlig kjent for sitt arbeid med konseptet strukturell vold og distinksjonen mellom negativ og positiv fred.
Galtungs syn på USA som republikk og imperium
Galtung beskriver USA som samtidig både en republikk og et imperium, et skille han ser som sentralt. USA er på den ene siden elsket for sine republikanske kvaliteter, men samtidig hatet av sine fiender i utlandet for det som oppfattes som landets militære aggresjon.
Blant de republikanske kvalitetene nevner Galtung «arbeidsmoral og dynamikk, produktivitet og kreativitet, frihetsideen, og en pionérånd», mens de imperiale egenskapene bl.a. er «aggressivitet, arroganse og vold, hykleri og selvrettferdighet, og kunnskapsløshet om andre kulturer og ekstrem materialisme».
I 1973 kritiserte Galtung USAs og vestens «strukturelle fascisme», som han brukte om landenes bruk av krigføring for å sikre råvare- og markedstilganger. Han uttalte at «such an economic system is called capitalism, and when it’s spread in this way to other countries it’s called imperialism».
Ifølge Galtung skaper «USA-imperiet» (som Galtung ser som den ene siden ved USA) «unbearable suffering and resentment». Galtung mener at «USA-imperiets» fall ikke vil bety «USA-republikkens» fall, men en frigjøring som kan lede til «a blossoming of the US Republic». Galtung har spådd at «USA-imperiet» (men altså ikke USA som land) vil gå under rundt 2020.
Galtung uttalte til Democracy Now at han elsket den amerikanske republikken, men hatet det amerikanske «imperiet».
Han hevdet at USA bestemmer norsk utenrikspolitikk og at Norge kan betraktes som okkupert av USA på dette feltet.
Galtung i offentlig debatt
Galtung var kjent som en frittalende debattant på den politiske venstresiden og inntok markante ståsteder som gjentatte ganger har blitt møtt med kritikk. Spesielt hans kritiske uttalelser om USA og Israel har vært omstridt, og hans vurderinger av Sovjetunionen og venstreorienterte land som Cuba og (senere) Venezuela har møtt motstand.
Galtung argumenterte gjennom sin karriere for at det var likheter mellom USA og Sovjetunionen. Han sammenliknet senere også EU med Sovjetunionen. I 2010 utga han samtaleboken Hva var det du prøvde å få til sammen med Arne Treholt, hvor han uttalte at «det skulle vært tusener av slike T-T, Titov-Treholt dialog-par».
I 2010 kritiserte han utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo for å være en støtteerklæring til en «amerikanisering» av Kina, og for ikke å ha noe med fred å gjøre. Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet kritiserte i den forbindelse Galtung for «å løpe diktaturets ærend».
I september 2011 holdt han foredraget «Ti teser om 22. juli» på Blindern,[bør utdypes] som sammen med en påfølgende kommentar førte til omfattende kritikk av Galtungs positive lesning av Sions vises protokoller og andre konspirasjonsteorier. I kommentaren skrev Galtung: «Jeg lurer på hvor mange som har så sikre meninger om Sions Vises Protokoller som har lest dem? Det er umulig å gjøre det i dag uten å tenke på Goldman Sachs.» Professor i historie ved Universitetet i Bergen Christhard Hoffmann uttalte at det «ikke var tvil» om at Galtung «sprer antisemittiske påstander», hvilket Galtung avviste som «vås og vrøvl». Human-Etisk Forbund og Miljøpartiet De Grønne, som begge har tildelt Galtung utmerkelser, tok avstand fra Galtungs uttalelser. Saken vakte internasjonal oppmerksomhet etter at Galtung utdypet sitt syn på de aktuelle spørsmål i et intervju med Haaretz. Redaktør i Transcend, Antonio C. S. Rosa, publiserte korrespondansen mellom Haaretz og Galtung og anklaget avisen for å ha fremstilt Galtungs svar på en feilaktig måte. Rhodes-stipendiaten og professoren Richard Rubenstein forsvarte Galtungs uttalelser som et forsøk på å bryte ned akademiske tabuer, men karakteriserte samtidig formuleringene som lite fintfølende.
Spådommer
Johan Galtung kom flere ganger med spådommer om samfunn og samfunnsendringer. Han hevdet selv at han i 1980 hadde spådd at Berlinmuren ville falle innen ti år; muren falt i 1989.
Om Jugoslavia før folkemordet: «Men jeg tror at blodtørsten nærmer seg slutten. I Jugoslavia tror jeg løsningen ligger i å sende inn fredsbevarende FN-tropper, som må bli i en del år.»
Priser og utmerkelser
Johan Galtung var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1975 mottok han den første av i alt ni æresdoktorgrader.
Priser
- 1987 Right Livelihood Award
- 1988 Human-Etisk Forbund: Humanistprisen
- 1993 Jamnalal Bajaj Foundation International Award (Mahatma Gandhi-pris, Mumbai)
- 1995 Alo'ha International Peace Award (Honolulu)
- 2000 Brageprisen (faglitteratur/sakprosa)
- 2001 Norsk sosiologforenings hederspris
- 2001 Morton Deutsch Conflict Resolution Award (første mottaker, St. Louis)
- 2005 Premio Hidalgo (internasjonal sigøynerpris, Madrid)
- 2009 Æresmedlemskap i Miljøpartiet De Grønne
- 2011 Erik Byes Minnepris
Æresdoktorgrader og æresprofessorater
- Dr honoris causa, Tammerfors universitet, 1975, fredsstudier
- Dr honoris causa, Universitetet i Cluj, 1976, fremtidsstudier
- Dr honoris causa, Uppsala universitet, 1987, samfunnsvitenskap
- Dr honoris causa, Soka-universitetet, Tokyo, 1990, fred/buddhisme
- Dr honoris causa, Universitetet i Osnabrück, 1995, fredsstudier
- Dr honoris causa, Universitetet i Torino, 1998, rettssosiologi
- Dr honoris causa, FernUniversität Hagen, 2000, filosofi
- Dr honoris causa, Universitetet i Alicante, 2002, sosiologi
- Dr honoris causa, Benemérita Universidad Autónoma de Puebla, 2006, jus
- Æresprofessor, Universitetet i Alicante, Alicante, 1981
- Æresprofessor, Freie Universität Berlin, 1984–1993
- Æresprofessor, Sichuan-universitetet, Chengdu, 1986
- Æresprofessor, Universität Witten/Herdecke, Witten, 1993
- Distinguished Professor of Peace Studies, University of Hawaii, 1993–?
- John Perkins University Distinguished Visiting Professor, 2005–?
Bibliografi
- Transcend.org Galtungs bibliografi 1948-2010
- (no) Publikasjoner av Johan Galtung i BIBSYS
Referanser
Eksterne lenker
Wikiquote: Johan Galtung – sitater- (en) Johan Galtung – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Johan Galtung - Store norske leksikon
- (en) Intervju med Johan Galtung i forbindelse med PRIOs 60-årsjubileum
- (no) Striden om fredsprofessoratet, artikkel hos Norgeshistorie.no
- (en) TRANSCENDs medlemsregister Galtung-informasjon
- (en) Johan Galtung på Internet Movie Database
| Forrige mottaker: Første tildeling | Vinner av Humanistprisen (1988) | Neste mottaker: Odd Grythe |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Johan Galtung, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.