Henri Bergson (født 18.
oktober">18. oktober 1859 i Paris, død 4. januar 1941 samme sted) var en fransk filosof. Han var professor ved Collège de France i Paris 1900-1922. Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1927.
Henri Bergson | |||
---|---|---|---|
Født | 18. okt. 1859 Paris | ||
Død | 4. jan. 1941 (81 år) Paris | ||
Beskjeftigelse | Filosof, professor, sosiolog, skribent | ||
Embete | |||
Akademisk grad | Doktorgrad | ||
Utdannet ved | Lycée Condorcet École normale supérieure Universitetet i Paris, Sorbonne | ||
Ektefelle | Louise Neuberger | ||
Far | Michał Bergson | ||
Søsken | Moina Mathers | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cemetery of Garches | ||
Medlem av | 6 oppføringer Académie française (1914–1941) (erstatter: Émile Ollivier, erstattet av: Édouard Le Roy) Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Académie des sciences morales et politiques Accademia Nazionale dei Lincei Accademia delle Scienze di Torino (1914–) | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer Nobelprisen i litteratur (1927) Storkors av Æreslegionen Concours général Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico (1924) Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved universitetet i Cambridge | ||
Signatur | |||
Nobelprisen i litteratur 1927 |
Bergson ble født som det andre av syv barn, i en familie med en polsk far og en engelsk mor, som begge var jøder.[trenger referanse] Han utmerket seg tidlig ved sin intellektuelle styrke, særlig i matematikk. Likevel valgte han å studere humaniora, ved École normale supérieure, med blant andre Jean Jaurès og Émile Durkheim som studiekamerater, og Félix Ravaisson og Jules Lachelier som lærere. Under denne tid inngikk psykologien i filosofifaget, og dette var den studieretningen som Bergson interesserte seg mest for.
Han ble deretter, i perioden 1881–83, lærer i filosofi i skolevesenet i Angers; derefter i 1884–88 ved skolevesenet i Clermont.
I sin Agrégation de Philosophie fra 1881 diskuterte han verdien av samtidens psykologi. Det første vitenskapelige verket han fikk publisert handlet om hypnose og ubevisst simulering, et verk som foregrep Sigmund Freuds verk om hysteri.[trenger referanse] Han tok doktorgrad i 1888, slik som fransk tradisjon tilsa, med to avhandlinger: Essai sur les données immédiates de la conscience (utgitt 1889) og den latinske Quid Aristoteles de loco senserit.
I årene 1889–1900 virket han ved forskjellige læresteder i Paris. For sin annen bok, som kom ut i 1896, ble han innvalgt i Collège de France, men han underviste også ved École Normale Supérieure. Etter en avhandling om komikk og latterens rolle i 1900, ble han professor i antikkens filosofi ved Collège de France.
Sin virkelige berømmelse fikk Bergson for verker han skrev etter dette, særlig om metafysikk, personlighet og kreativitet. Han ble en levende legende, og fikk flere betydelige tilhengere blant filosofer, forfattere og kunstnere. Han hadde under 1910-tallet gjesteprofessorater i USA, der han likeledes fikk stort gjennomslag
Bergson ble innvalgt i 1914 som den første jøde noensinne i Det franske akademi.[trenger referanse] Ettersom han var influert av Herbert Spencer ble hans filosofi avvist av den katolske kirke.[trenger referanse] Da første verdenskrig brøt ut begynte han å engasjere seg politisk, og han var involvert i opprettelsen av Folkeforbundet. Han ble emeritus i 1919, men fortsatte sitt politiske verv, og ble i 1922 ordførende for UNESCOs forløper, International Commission for Intellectual Cooperation.
Da Bergson i 1932 kom ut med sitt siste større verk overrasket han ved å behandle moralen og religionen på et vis som fikk hans tilhengere å begynne å ane at han var blitt dradd i religiøs retning.[trenger referanse] Det påstås at han under sine siste år konverterte til katolisismeen - dette har man hverken kunnet av- eller bevise.[trenger referanse]
Han døde i 1941, under andre verdenskrig og mens Frankrike var okkupert av Nazi-Tyskland. Bergson skal ha avslått et tilbud fra Vichyregimet om å bli unntatt fra de antisemittiske lover, og det heter i et rykte at han døde sopm følge av en forkjølelse han skal ha pådratt seg mens han ventet i kø for å bli registrert som jøde.[trenger referanse]
Ved hans begravelse bad på hans ønske en katolsk prest requiembønnen.
Forrige mottaker: Grazia Deledda | Nobelprisvinner i litteratur (1927) | Neste mottaker: Sigrid Undset |
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Henri Bergson, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.