Hageby: Boligområde med variert småhusbebyggelse

Det kan også finnes flerfamiliehus i en hageby. Ofte har husene hager der det kan dyrkes frukt, bær og grønnsaker.

 

1700-tallet

I 1786 bygget David Dale boliger for bomullsfabrikkarbeiderne i New Lanark i Skottland. Dales svigersønn, den walisiske samfunnsreformatoren Robert Owen, videreutviklet New Lanark, og dette arbeidet fortsatte Owen inn på 1800-tallet.

1800-tallet

Allerede på begynnelsen av 1800-tallet foreslo den walisiske samfunnsreformatoren Robert Owen å anlegge hagebyer. Forslaget ble imidlertid ikke satt ut i livet før i siste halvdel av 1800-tallet, da både Cadburys sjokoladefabrikk og såpefabrikanten Lever Brothers bygget hver sine hageby for sine respektive arbeidere. Port Sunlight ved Liverpool ble bygget i 1888 for såpefabrikkarbeiderne, og Bournville utenfor Birmingham ble bygget i årene 1893-1900 for Cadburys arbeidere.

I 1869 ble det laget plantegninger for hagebyen Riverside i Illinois, USA.

 

Ebenezer Howard

I 1898 fikk hagebyen en mer fastlagt utforming, da den britiske byplanleggeren Ebenezer Howard (han var i utgangspunktet stenograf i det engelske parlamentet) ville utforme en moderne småby som skulle fungere uavhengig av storbyene. Howards ideer har flere sosialreformistiske trekk, og har i stor grad påvirket moderne byplanlegging.

I henhold til Howards prinsipper skulle et privat, allmennyttig selskap kjøpe et landområde ute på landet, der jordprisene var lave. Her skulle en kompakt by anlegges, omgitt av et belte av jordbruksland. Det samlede byanlegget skulle romme både boliger, handel, industri og jordbruk etter en generalplan. Både areal og befolkning skulle være begrenset, slik at ikke byen spiste opp grøntbeltet. Hele tomten og grøntbeltet skulle forbli eierselskapets eiendom. Enkelttomtene skulle bygsles, ikke selges, slik at verdistigningen tilfalt eierselskapet, og skulle brukes til innkjøp av offentlige goder for bygslerne. Med «hageby» mente Howard en by omgitt av et grøntbelte av oppdyrket bondeland; ikke en by med hus som har individuelle hager.

Howard holdt foredrag for hagebyinteresserte i Norge i 1920. Hagebybevegelsen grep om seg, selv om mange brukte ordet omtrentlig, om en forstad med åpen byplan. Etter Howards «prinsipp for byers vekst» skulle en by ikke vokse utover en viss størrelse. Hans diagram viser en moderby på 50.000 innbyggere omgitt av seks drabantbyer med 30.000 innbyggere hver. Med landbefolkningen ville dette utgjøre en «byklynge» med 250.000 innbyggere, knyttet sammen med jernbane. Howard ville fjerne storbyenes slum og forurensing, bringe naturen til byen og kulturgoder til landområdene, og slik snu flukten fra landsbygden. Med bygrunnen forvaltet rasjonelt, ville folks boligkostnader senkes.

En hageby skulle inndeles i separate områder med industri og handel adskilt fra boligområdene. Det skulle hovedsakelig bygges eneboliger, i et begrenset antall per arealenhet. Et belte av småbruk skulle omkranse hagebyen, og lengre ut skulle det ligge større åkre, eng og skog. I 1903 begynte byggingen av den første hagebyen i overensstemmelse med Howards prinsipper, Letchworth som ligger ca. 50 km nord for London. Den britiske arkitekten og byplanleggeren Raymond Unwin (1863-1940) ledet arbeidet. Letchworth hadde på det meste 14 000 innbyggere. Den andre byen i England som ble bygget etter Howards prinsipper, var Welwyn Garden City, som ble påbegynt i 1920 og ferdigstilt i 1926. Begge ble nasjonalisert i etterkrigstiden - Welwyn i 1946 og Letchworth i 1963. Den britiske byplanbevegelsen ble oppslukt av det offentlige, som etter andre verdenskrig iverksatte en storstilt gjenoppbygging i planøkonomisk ånd. Howard ville nok blitt bestyrtet over dette, men døde lykkelig uvitende i 1928 i en av sine egne hagebyer.

Howards diagram

Le Corbusier

Den sveitsiske arkitekten Le Corbusier ville bygge videre på Ebenezer Howards ideer. Han forkastet både prinsippet om spredt bebyggelse og grunntanken om boenheter for flere familier, og mente lavhusbebyggelse ikke var noe mål i seg selv. Han ville bygge i høyden, og lanserte konseptet «vertikale hagebyer» (vertical garden city), med høyreiste eneboliger anlagt i et parklignende landskap. Le Corbusiers konsept fikk imidlertid ikke noen stor utbredelse på lengre sikt.

I Norge ble det anlagt mange hagebyer, og toneangivende norske arkitekter har vært involvert i planleggingen og byggingen av hagebyområdene. (Se under.)

Arkitekter (utvalg)

Blant arkitektene og byplanleggerne som var involvert i etableringen av hagebyer i Norge finner vi:

• Arne Eide
• Christian Morgenstierne
• Ove Bang
• Harald Hals
• Carl Ferdinand Linthoe
• Henry Fearnley Coll
• Wilhelm Karlsson
• Leif Grung
• Tycho Castberg
• Magnus Poulsson
• Oscar Hoff
• Jacob Christie Kielland

Liste over norske hagebyer

Oslo

 

 

Hagebyene i Oslo-området ble anlagt i perioden 1907–45. Det var byens borgermester Sophus Arctander som i 1907 utlyste en arkitektkonkurranse som ble startskuddet for den norske hageby-tradisjonen. Imidlertid var det bladet «Egne Hjem» som i 1902 først hadde tatt til orde for å følge opp Ebenezer Howards ideer her hjemme.

• Arctanderbyen (1910–1911)
• Ekeberg hageby (1924)
• Fjellhus hageby, Teisen (1930-tallet)
• Godlia hageby
• Grønvold hageby (1912)
• Hasle hageby (1912–1914)
• Hoffsbyen hageby (1923-1925)
• Holtet hageby (1923–1930)
• Kampen hageby (1994)
• Lille Tøyen hageby (1917–1922)
• Lindern (ca. 1920)
• Lofthus hageby
• Lunden Hageby (2002)
• Malerhaugens Haveby (1912–)
• Sinsen hageby (1930–1940)
• Sogn haveby (1920–1940)
• Tåsen hageby (1920-1926)
• Ullevål hageby (1915–1922)
• Ulsrud hageby (1948)
• Veitvedt Hageby (1958)

Agder

• Kjos Hageby, Vågsbygd (1950–?)
• Enrum, Kristiansand (1920)

Akershus

• Blakstad hageby, Asker

Buskerud

• Øren Hageby (på folkemunne: «Jerusalem»), Drammen (1920)
• Søberg hageby, Drammen (1918)

Hedmark

• Åker hageby, Vang

Hordaland

• Storetveit hageby, Fjøsanger
• Eidsvåg Hageby, Bergen
• Jægers Minde haveby, Bergen (1930-tallet)
• Tveiterås hageby, Bergen (1930-tallet)
• Tveitahaugen hageby, Tyssedal (1916-1918)
• Pinnelien hageby, Bergen (1925)
• Selvbyggerkolonien på Nymark, Bergen (1922-1929)
• Pedek hageby, Paradis (1948)
• Ålvik (1910-1936)

Rogaland

• Egenes hageby, Stavanger (1919-1920)
• Sunde hageby, Stavanger
• Viste hageby, Randaberg (1950-tallet)
• Åbøbyen hageby, Sauda

Sogn og Fjordane

• Høyanger

Telemark

• Norsk Hydros arbeiderboliger, Rjukan (1908–1920)

Troms

• Trondenes Hageby, Harstad

Trøndelag

• Dalen hageby, Trondheim (1960-tallet)
• Lillegården hageby, Trondheim (1920-1922)
• Persaunet hageby, Trondheim (1946–1948)
• Strindheim hageby, Trondheim (sent 1940-tall-tidlig 1950-tall)
• Øvre Rosenborg, Trondheim (1922–1923)
• Bjørnli Haveby, Løkken Verk (1915–1920)

Vestfold

• Nøtterø Haveby på Teie (1919–)
• Apenes haveby, Horten (1917-)
• Frankendal arbeiderkoloni (1918-1920), Larvik

Østfold

• Ekholt hageby (1960-tallet), Rygge
• Rygge haveby (ca. 1959), Rygge
• Kniple, Fredrikstad (ca. 1945–1960)
• Kongsten Hageby, Fredrikstad (ca. 1945–1960)
• Lundheim, Fredrikstad
• Trosvik, Fredrikstad
• Karlshus Hageby, også kalt Saltnes Hageby, Råde
• Orkerød Hageby, Moss
• Os hageby, Halden
• Opsund hageby, også kalt Bytangen haveby (1920-1940)

 

 

Storbritannia

England

• Letchworth Garden City
• Welvyn Garden City
• Knowle West ved Bristol
• Moor Pool ved Birmingham

Skottland

• Rosyth (1909–?)

Wales

• Garden City, Flintshire

Sverige

Også i Sverige ble det etablert flere hagebyer. Den første ble bygget i Enskede.

De svenske hagebyene var villa-og småhusområder med innslag av offentlige bygg, små torg omkranset av butikker, skole og eventuelt en kirke. De mest kuperte områdene ble beholdt som park- eller naturområder for rekreasjon. Selve byplanleggingen var preget av tilpasning til terrenget, med gatestrekk som fulgte den naturlige topografien.

Gøteborg-området

• Landala egnahemsområde (1913–1922)
• Bagaregården (1914–1930)
• Örgryte trädgårdsstad (1920-tallet)

Stockholms-området

• Bromma trädgårdsstad (1910-tallet – 1940), også kalt Gamla Bromma trädgårdsstad, Gamla Bromma, Bromma villastad og Södra Bromma)
• Enskede trädgårdsstad (1909), i dag kalt Gamla Enskede
• Enskededalen (1920-tallet)
• Skarpnäcka (1927–1928)
• Åkeshovs trädgårdsstad (1929)
• Äppelviken

Finland

• Tapanila (svensk: Mosabacka), Helsinki (1906–1935)

Frankrike

• Cité-jardin Stockfeld, Strasbourg-Neuhof (1910-1912)
• Cité-jardin Faure de Revin, Ardennes (1931-1934)

Latvia

I Latvia begynte man tidlig å planlegge hagebyer etter inspirasjon fra Ebenezer Howard. I utkanten av hovedstaden Riga ble det allerede på slutten av 1800-tallet lagt planer for en hageby kalt Mežaparks (Kaiserwald). Det utvalgte området var et kupert terreng der det vokste furuskog. Myndighetene i Riga besluttet i år 1900 at byggingen skulle iverksettes. Det første huset var på plass i 1902, og i 1903 stod en ny hestesporvognslinje mellom Mežaparks og Riga sentrum klar. I 1910 ble ruten omgjort til elektrisk trikkelinje. I 1908 var det bygget 18 villaer i den nye hagebyen; to år senere var antallet villaer doblet.

• Mežaparks, Riga

Belgia

• Le Logis, Watermael-Boitsfort[73][73][72][71][70][69][68][68][67][67][67][65][64][59][58][57][53][53]
• Floréal, Watermael-Boitsfort

Tyskland

Den eneste hagebyen som har blitt bygget fullt og helt etter Howards prinsipper i Tyskland er Hellerau, som ble bygget i perioden 1909-1913 som en forstad til Dresden. Selve byplanen ble tegnet av maleren og arkitekten Richard Riemerschmid. Arkitektene Herman Muthesius og Heinrich Tessenow var hovedansvarlige for byggingen av Gartenstadt Hellerau. Det finnes likevel flere andre tyske byer som er inspirert av hageby-bevegelsen.

• Gartenstadt Hellerau
• Gartenstadt Falkenberg
• Gartenstadt Staaken
• Gartenstadt Frohnau (1908–1910)

• Egne hjem
• Kolonihage
• Drabantby
• Byplanlegging
• Arbeiderbolig
• Boligsamvirket
• Boligbyggelag