Fiksjon

Da all skjønnlitteratur er diktet opp er begrepet synonymt med fiksjon. Dette ble framhevet i NRKs kåring av Norges beste dikt i 2016 under tittelen Dikt og forbannet løgn, også utgitt som bok.

Innenfor litteraturen betegner fiksjon tekster som blir utgitt med en opplysning (for eksempel betegnelsen roman) om at leseren skal forholde seg til innholdet som om det var oppdiktet. Det betyr at leseren ikke kan stole på at innholdet eller deler av det er i samsvar med historiske fakta eller virkeligheten eller erfaringen. I mange romaner er det flettet inn fakta fra virkeligheten, men da de står i en roman, kan leseren ikke vite med sikkerhet hva som er fakta og hva som er diktet opp. Dette er et dilemma i dokumentarromaner, hvor det er umulig for leseren å vite hvor grensene går mellom diktning og virkelighet. Slik skiller fiksjon seg fra dokumentarlitteratur, som i motsetning til fiksjon gjør krav på å gjengi fakta og derfor også må underbygges med kilder.

Fiksjon brukes ofte synonymt med skjønnlitteratur, men ikke all skjønnlitteratur er fiksjon, som for eksempel dagbøker, essayer og blant annet leilighetsdiktning. Begrepet fiksjon brukes tilsvarende innen film, som motsetning til dokumentarsjangeren.

Fiksjon kan bety følgende:

• En fortelling eller et litterært verk som ikke gjør krav på å være basert på fakta.
• Fantasiprodukter som troll og nisser, som vi alle vet er diktet opp.
• En løgn (jf. «løgn og forbannet dikt»).
• I jus: noe som er usant, men presentert som sant av fortelleren.

Skjønnlitteratur kan omhandle virkelige personer, mens en oppdiktet person er en fiktiv person. Noen fiktive personer kan bli oppfattet som om de er faktiske og reelle personer når detaljene i beskrivelsene blir omfattende nok til at leseren er i tvil. Slike personer er:

• Sherlock Holmes, skjønnlitterær figur i Arthur Conan Doyles bøker.
• Morgan Kane, skjønnlitterær figur i Louis Mastersons (Kjell Hallbings) bøker.

Et interessant grensetilfelle er eventyrene til Baron von Münchhausen som har sin opprinnelse i en faktisk person, men hvor hans eventyr er så fantastiske at de har lite med virkeligheten å gjøre. Her må man da skille mellom den faktiske aristokraten fra 1700-tallets Tyskland og den fiktive eventyrfiguren med samme navn.

Andre grensetilfeller er når man ikke vet om personen er faktisk eller fiktiv, som eksempelvis Homer, som enten er en faktisk forfatter eller en fiktiv person tilegnet de fortellinger som bærer hans navn.

• Eco, Umberto (2009): «On the ontology of fictional characters: A semiotic approach» i: Sign Systems Studies 37(1/2), s. 82–98.

• «Kate Colquhoun on the blurred boundaries between fiction and non-fiction», La Clé des Langues