Den Russisk-Ukrainske Krisen 2021–2022

Krisen bunner i den russisk-ukrainske krigen, som startet i februar 2014. Denne krigen har særlig dreid seg om statusen til de ukrainske regionene Krim og Donbas. Konflikten blusset opp på ny våren 2021 og ble ytterligere styrket i desember 2021, da Russland la frem en rekke krav for NATO og Vesten.

Den russisk-ukrainske krisen 2021–2023
Konflikt: Krigen i Ukraina
Russiske styrker nær grensen til Ukraina.
Dato Mars–april 2021, oktober 2021– Sted Ukraina Resultat Pågående og uavklart
Stridende parter
Russland  Belarus  Folkerepublikken Donetsk  Folkerepublikken Lugansk	Ukraina Materiellstøtte:  Polen  Storbritannia  Tsjekkia  Tyrkia  USA
Kommandanter og ledere
Vladimir Putin Mikhail Misjustin Sergej Lavrov Sergej Sjojgu Valerij Gerasimov Denis Pusjilin Leonid Pasetsjnik Aleksandr Lukasjenko	Volodymyr Zelenskyj Denys Sjmyhal Dmytro Kuleba Oleksij Reznikov Andrij Taran Valerij Zaluzjnyj Ruslan Khomtsjak

Vinteren 2022 økte krisen ytterligere i omfang da Russland plasserte over 100 000 russiske soldater til grenseområdene mot Ukraina, hvor også Belarus’ territorium ble benyttet. Dette ble kalt militærøvelse Unionens besluttsomhet-2022. Tidlig om morgenen 24. februar 2022 kunngjorde Russlands president Vladimir Putin at landet hadde startet en «militær spesialoperasjon» i Donbas og en påfølgende fullskala invasjon av Ukraina.

Angrepet 24. februar 2022 var en opptrapping i den pågående russisk-ukrainske krigen som begynte i 2014. Den direkte foranledning til invasjonen var den russisk-ukrainske krisen som tok til i 2021. Under denne krisen stilte Russland en rekke krav til NATO og Vesten. Blant kravene, av Russland kalt «sikkerhetsgarantier», var forsikringer om at Ukraina aldri skal bli medlem av NATO, og at alliansen må trekke ut en rekke styrker fra Øst-Europa. NATO avviste kravene, og Russland svarte med å oppmarsjere (deployere) store styrker mot grensen til Ukraina. I ukene før ble det observert (blant annet på satellittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus.

Viktor Janukovitsj avviste i 2013 en avtale om nærmere samarbeid med EU hvorpå det ble omfattende demonstrasjoner (Euromajdan) og Janukovitsj flyktet til Russland. I 2019 var Ukraina med på NATO-øvelse og landet tok sikte på NATO-medlems.

2021

Den pågående krisen oppsto for fullt i mars og april 2021, da Russland deployerte tusenvis av soldater og militært utstyr nær grensen til Ukraina. Dette var den største styrkeoppbyggingen i Russland siden landet annekterte Krim i 2014. Russland har permanente baser i Rostov, Krasnodar, på Krim (Sebastopol), i Soloti, Kursk, Klintsy og Jelnja. Disse stedene ble tilført nye enheter. I tillegg ble det utplassert enheter i Novoozerne (Krim), Klimovo (Brjansk oblast) og rett nord for grensen ved Kharkiv.

Styrkeoppbyggingen førte til en internasjonal krise og frykt for at Russland planla en invasjon av Ukraina. Satellittbilder viste at Russland blant annet flyttet våpen, missiler og andre tunge våpensystemer mot den ukrainske grensen. Styrkene ble delvis fjernet i juni samme år. Krisen gjenoppsto imidlertid i oktober og november 2021, da over 100 000 russiske styrker igjen ble flyttet til grenseområdene mot Ukraina. Russland grunngav styrkeoppbyggingen med selvforsvar og avskrekking for å stoppe Ukraina fra å knytte seg tettere til militæralliansen NATO og Den europeiske union.

I desember 2021 la Russland frem to traktatforslag for Ukraina og NATO. Forslagene omfattet det Russland kalte «sikkerhetsgarantier» – blant annet et juridisk bindende løfte om at Ukraina ikke skulle bli med i NATO. Russland krevde også at NATO måtte redusere sine styrker og militært utstyr i Øst-Europa, og truet med en uspesifisert militær respons^{[trenger referanse]} dersom disse kravene ikke fullt ut ble innfridd. Ukraina, USA og flere NATO-land avviste de russiske kravene. Flere vestlige advarte Russland om kraftige og alvorlige økonomiske sanksjoner dersom landet skulle invadere Ukraina.^{[trenger referanse]} USAs etterretning advarte 3. desember om at Russland planla en invasjon av Ukraina fra flere kanter (multi-front invasion).

Januar 2022

 

USA og Russland holdt bilaterale diplomatiske samtaler i januar 2022, men disse lyktes ikke med å ned-eskalere konflikten ettersom Russland trolig allerede hadde besluttet seg for å invadere Ukraina. Flere andre land, blant andre Frankrike, Tyskland og Storbritannia, gjorde forsøk på å forhandlinger, men også her uten å få redusert konfliktnivået. Den 11. februar 2022 advarte USA om at en russisk invasjon av Ukraina kunne skje «når som helst». USA advarte 14. januar om at Russland forberedte iscenesettelse av falsk flagg-operasjon for å gi påskudd til invasjon. Britiske myndigheter advarte 23. januar om at Russland planla regimeskifte i Ukraina.

Februar 2022

Putin reiste 4. februar til Beijing der han og Xi Jinping gjensidig bekreftet støtte til hverandres utenrikspolitikk inkludert russisk støtte til Kinas krav på Taiwan. Putins besøk i Beijing var i forbindelse med åpningen av Vinter-OL 2022 (der Russland ikke deltok under eget flagg). På møtet i Beijing ble de to lederne enige om å utvide det økonomiske samarbeidet blant annet i form av oljeleveranser.

Belarus og Russland innledet 10. februar en felles militærøvelse. Amerikanske myndigheter begynte 12. februar evakuering av ambassadepersonell fra Kyiv.

Den 21. februar 2022 anerkjente Russland formelt de to utbryterrepublikkene Folkerepublikken Donetsk and Folkerepublikken Lugansk som uavhengige stater og sendte militære styrker til Donbas-regionen. Styrkene ble av russerne oppgitt som fredsbevarende. Tiltaket er blitt tolket som en fratredelse fra Minsk-protokollen. Putin inngikk samtidig vennskaps- og bistandsavtale med lederne for de to selverklærte republikkene med rett for Russland til å etablere militærbaser og utplassere raketter. Utenriksminister Sergej Lavrov uttalte at Ukraina ikke har rett til suverenitet fordi det ifølge Lavrov er forbeholdt stater som representerer befolkningen i området.

Russisk angrep

 

Russiske styrker gikk tidlig på dagen 24. februar 2022 inn i Ukraina, og angrep flere mål med kryssermissiler og helikopter. Russiske styrker krysset også grensen fra belarusisk territorium. Russiske myndigheter hevdet at de rettet angrepene mot militære mål og ikke ville angripe byer. Putin sa i en tale natt til 24. februar at målet med angrepet var å «demilitarisere» og «avnazifisere» Ukraina, ikke å okkupere landet. Det russiske angrepet beskrives som massivt, og det mest omfattende i Europa siden andre verdenskrig.

Russiske styrker tok kontroll over Kherson oblast i løpet av 24. februar og det pågikk kamper ved Hostomel-flyplassen utenfor Kyiv (etter russisk angrep med helikoptre). De russiske styrkene krysset grensen rett nord for Kyiv og ved Kharkiv. Styrker som rykket nordover fra Krim møtte liten motstand. Ifølge The Guardian og Julie Wilhelmsen var målet å omringe Kyiv og fremtvinge regimeskifte.

 We chose to follow the rules of the Organization of African Unity and the United Nations Charter, not because our borders satisfied us, but because we wanted something greater, forged in peace. We believe that all states formed from empires that have collapsed or retreated have many peoples in them yearning for integration with peoples in neighboring states. This is normal and understandable. After all, who does not want to be joined to their brethren and to make common purpose with them?

Kenya rejects such a yearning from being pursued by force. We must complete our recovery from the embers of dead empires in a way that does not plunge us back into new forms of domination and oppression. We rejected irredentism and expansionism on any basis, including racial, ethnic, religious, or cultural factors. We reject it again today. 

Martin Kimani, Kenyas FN-amassadør, 21. februar 2022

Et flertall i FNs sikkerhetsråd inkludert USA fordømte Russlands anerkjennelse og at de sendte styrker inn i Ukraina (Russland har vetorett i sikkerhetsrådet). Kina fordømte ikke Russlands anerkjennelse av utbryterne. I ukene før ble det observert (blant annet på satelittfotografi) russisk styrkeoppbygging langs grensen til Ukraina og Russland drev militærøvelse inne i Belarus. Amerikanske og britiske ledere advarte om nært forestående invasjon av Ukraina og antok at Russland ville bruke falsk flagg for å få påskudd til å invadere. Martin Kimani, Kenyas FN-ambassdør, holdt et oppsiktsvekkende innlegg i sikkerhetsrådet 21. februar der han sammenlignet Ukraina med afrikanske land etter avkolonialiseringen.

Enkelte kommentatorer og politiske eksperter har omtalt krisen som den mest intense mellom Russland og Vesten siden den kalde krigen. Putin visste trolig på forhånd at kravene han stilte til NATO og de vestlige landene høsten 2021 ville bli avvist.

EU, USA og Storbritannia (koordinerte sanksjoner) samt Canada, Japan og Australia kunngjorde sanksjoner mot Russland i slutten av februar. Tyskland stanset godkjenning av Nord Stream 2, en gassrørledning fra Russland. Storbritannia ville fryse beholdningen til store russiske banker (Rossija, IS Bank, General Bank, Promsvyazbank og Black Sea Bank) og noen enkeltpersoner (oligarkene Gennadij Timtsjenko, Boris Rotenberg og Igor Rotenberg).

Karim Kahn, aktor ved Den internasjonale straffedomstolen, har uttrykt sin bekymring for den russiske invasjonen i Ukraina og har sagt at domstolen kan etterforske mulige krigsforbrytelser i landet.

Den 25. februar 2022 ble Russland suspendert fra Europarådet. Vedtaket om suspensjon innebar at landet fortsatt beholdt sitt medlemskap i organisasjonen, og posisjon som part i organisasjonens traktater. Den russiske dommer i Den europeiske menneskerettsdomstolen beholdt sitt verv.

EBU meddelte 25. februar 2022 at Russland ikke skulle få lov til å delta i årets Eurovision Song Contest.

 

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 beholdt Russland og Ukraina tette bånd til hverandre. I 1994 gikk Ukraina med på å oppgi sitt atomvåpenarsenal og skrev under på Budapest-memorandumet, på betingelse av at Russland, Storbritannia og USA respekterte Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser. Fem år etter skrev også Russland under på pakten om Europas sikkerhet der en «bekreftet den iboende retten til hver enkelt stat til å stå fritt til å velge eller endre sine sikkerhetsordninger, inkludert alliansetraktater».

Ukraina har vært internasjonalt anerkjent som et selvstendig land siden 1991. Men som en tidligere sovjetrepublikk har Russlands ledelse ansett Ukraina som en del av den russiske interessesfæren. I 2009 hevdet den rumenske analytikeren Iulian Chifu og flere andre medforfattere at Russland hadde iverksatt en oppdatert versjon av Bresjnev-doktrinen overfor Ukraina. Dette innebar i praksis at Ukrainas suverenitet ikke kan være større en den waraszawapakt-landene hadde før Sovjetunionen mistet sin dominerende rolle og innflytelse i Øst-Europa i 1980- og 1990-årene.

Etter ukesvis med demonstrasjoner i den såkalte Euromajdan-bevegelsen (2013–2014), skrev den pro-russiske ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj 21. februar 2014 under på en avtale om nyvalg. Dagen etter rømte Janukovitsj fra Kyiv og en riksrett-avstemning som tok fra ham presidentmakten. Lederne i de russisktalende østlige regionene i Ukraina erklærte fortsatt troskap til Janukovitsj, noe som førte til de pro-russiske urolighetene i Ukraina samme år. Dette ble etterfulgt av krigen i Donbass i april 2014 og opprettelsen av de selverklærte «folkerepublikkene» Donetsk og Lugansk – begge tungt støttet av Russland – samt Russlands anneksjon av Krim i 2014. Russiske styrker har uoffisielt vært til stede i området siden 2014. Det har vært uklart om striden i Øst-Ukraina skal defineres som borgerkrig eller som krig med Russland.

I 2015 ble det i Minsk inngått en våpenhvileavtale for de to utbryterområdene med støtte fra Russland og med megling av Frankrike og Tyskland. Avtalen la til grunn at utenlandske soldater skulle trekkes ut og at Ukraina skulle gjennomføre en forfatningsreform med mer selvstyre til regionene. I ettertid var det tautrekking om praktisk gjennomføring blant annet ønsket Russland politiske reformer først mens ukrainske myndigheter ønsket avvæpning først. Russland har i mellomtiden delt ut russiske pass til omkring 700 000 innbyggere i området.

 

I juli 2021 utga den russiske presidenten Vladimir Putin en avhandling kalt Om den historiske enheten mellom russere og ukrainere, der han gjentok sitt syn om at russere og ukrainere er ett folk. Og han argumenterte videre at «oppdelingen av Russland, Ukraina og Belarus i separate stater er kunstig, delvis et resultat av politiske feil begått under sovjettiden, delvis drevet av 'et anti-russisk prosjekt' støttet av USA». Putin har argumentert med at Ukraina er et kunstig produkt av Sovjetunionen og har uttalt at muligheten for NATO-medlemskap er «rød linje» for Kreml. Den amerikanske historikeren Timothy Snyder beskrev Putins tanker som imperialisme, mens den britiske journalisten Edward Lucas kalte det historisk revisjonisme. Andre kjennere og eksperter mener den russiske ledelsen har et forvrengt syn på det moderne Ukraina og landets historie.

Russiske myndigheter har flere ganger uttalt at et mulig ukrainsk NATO-medlemskap, og NATOs utvidelse generelt, truer Russlands nasjonale sikkerhet. Ukraina og andre europeiske naboland til Russland har på sin side anklaget Putin for å prøve å gjenetablere det sovjetiske imperiet, og for å føre en aggressiv militaristisk politikk.

I desember 2021 krevde Russland at NATO må stanse utvidelse østover, at tilbud om NATO-medlemskap til Ukraina og Georgia må trekkes tilbake, at NATO ikke skal utplassere styrker eller våpen i land uten slik før 1997 (det ville innebære uttrekking fra Polen, Tsjekkia, Latvia, Litauen, Estland, Bulgaria og Romania), at det ikke skal være militærøvelser nær Russlands grenser, at USA og Russland ikke skal ha atomvåpen utenfor egne grenser og ikke mellomdistanseraketter som kan nå motparten. Russland fremholdt at tidligere løfter gitt etter den kalde krigen ikke har blitt overholdt.

Inntil februar 2022 anså Russland de to utbryterområdene som del av Ukraina. Utbryterne har vært finansiert og bevæpnet av russiske myndigheter.

Militære styrker og utrustning

 

Ukrainas forsvar har blitt noe oppgradert siden 2014 blant annet med våpen fra vestlige land. Hæren har omkring 145 000 soldater, 850 stridsvogner og 1184 andre pansrede kjøretøy til bruk i strid, 1818 artillerienheter, minst 75 luftvernbatterier og 90 ballistiske missiler med kort rekkevidde. Ukrainas forsvar har generelt mye utstyr som stridsvogner og artilleri, og en del av dette er gammelt som vel 700 T-64 stridsvogner. Det russiske militæret er overlegent med hensyn til rekognosering, etterretning og elektronisk krigføring. Russland har rundt 400 000 soldater i bakkestyrkene hvorav 280 000 er i hæren, 50 000 er luftbårne og 35.000 er marineinfanterister. Russland har 2840 stridsvogner og 5220 andre kampkjøretøyer, 4684 artillerienheter og minst 1500 luftvernbatterier, og 150 ballistiske missiler. Ukraina har 900 000 reservister (personer som har gjort militærtjeneste de siste 5 årene), mot Russlands 2 millioner. Russlands forsvarsbudsjett var de foregående årene på rundt 40 milliarder amerikanske dollar, mens Ukrainas forsvarsbudsjett har vært på 1 til 3 milliarder dollar.

Ifølge Ståle Ulriksen, ved Forsvarets høgskole, er logistikk et svakt punkt for russiske styrker: De er avhengig av jernbane og har liten kapasitet til å etterforsyne styrker i felt. Ukrainsk luftvern er for en stor del fra Sovjetunionen.

Russland har rundt 150 000 mannskap i marinen med 74 krigsskip og 51 ubåter. Ukraina har 15 000 soldater i marinen med 2 krigsskip (samt mindre patrulje- og hjelpefartøy). Russlands luftforsvar har 165 000 mannskap med 1328 fly (inkludert MiG-29 og Su-24) og minst 478 helikoptre (inkludert Mi-24 og Ka-52). Ukraina har 35 000 i luftforsvaret med 146 fly (inkludert MiG-29, Su-27 og Su-24) og 42 helikoptre (inkludert kamphelikoptre av typen Mi-24).