Defter

Det kunne variere hva slagt informasjon som ble innhentet, men tahrir defterleri inneholdt typisk detaljer om landsbyer, bosteder, husholdsoverhoder (voksne menn og enker), ethnisitet/religion (ettersom dette kunne medføre skattemessige forpliktelser eller fritak) og landbenyttelse. En defter-i hakâni var et landregister som også ble brukt i beskatningsøyemed.

Registrene dokumenterer også de ikke skattepliktige askerî, og - direkte eller indirekte - migrasjoner mellom forskjellige deler av riket.

Hver by og landsby hadde en defter og som regel en skattefullmektige eller noen i en administrativ rolle som skulle avgjøre om informasjonen skulle nedtegnes. Dette var vanligvis en lærd mann som hadde konnsksap til statens regulativer. Det ble brukt en defter for å fastholde familieforhold som ekteskap og arv.

Disse nedtegnelser er av nytte også for historikere ettersom det her gis en mer nærgående innikt i og forståelse av landeierskap i de osmanske områder, og dermed nyttig i studiet av de osmanske borgeres dagligliv.

Noen av de osmanske embedsbærer emed ansvar for disse skatteregistrene var kjent som defterdarer.

Registre av dette slag er kjent som daftarer også i det nordlige India, for eksempel Peshwa's daftar i Pune.

Uttrykket bygger på det freske diphthera (διφθέρα), som sikter til 'bearbeidet dyrehud, lær, pels', det vil videre innebære en bok med sider av geitepergament som ble brukt side om side med papyrus som skriveunderlag i antikkens Hellas; det ble overtat i arabisk som دفتر: daftar, i betydningen bokk. Ordet difteri, altså den smittsomme sykdommen forårsaket av Corynebacterium diphtheriae (Klebs-Loffler bacillus), har samme opphavet.

• Klaus Kreiser: Der Osmanische Staat. (= Oldenbourg Grundriss der Geschichte, 30). München 2001 ISBN 3-486-53721-0. s. 104–106.
• Ömer Lutfi Barkan: Essai sur les données statistiques des registres de recensement dans l’empire ottoman aux XV. et XVI. siecles. I: Journal of the Economic and Social History of the Orient. 1 (1958), s. 9–36.