Cv9030N: Stormpanservogn benyttet av Hæren

Produsenten, Hägglunds, kaller modellen for CV90 Mk I. De opprinnelige 104 norske CV9030 MkI ble bestilt i 1994, og 18 år senere ble det besluttet å erstatte dem med nye, bestilt fra BAE Systems Hägglunds. De 144 norske vognene som ble bestilt i juni 2012 og levert fra september 2015 til april 2019, omtales som CV90 MkIIIb. CV9030N var operativ i Hæren fra 1998 til 2016, da den ble erstattet av nybygde kampvogner. 8. mai 2022 overleverte Forsvarsmateriell den siste gjenværende av de opprinnelige CV9030N-vognene til Forsvarsmuseet.

CV9030N
Produsent		BAE Systems AB
Mannskap		3 + 8
Generasjoner		Mk 1
Tekniske data
Lengde		7025
Bredde		3000
Høyde		2950
Toppfart		> 95 km/t
Motor		Scania (tvinturbodiesel)
Motoreffekt		445 kW
Drivverk		belter
Hjuloppheng		torsjonsstaver og rotasjonsdempere
Bakkeklaring		200 mm
Vekt		25 tonn kg
Maks grøftbredde		3100 mm
Maks vadedybde		2600
Vertikalt hinder		2000 mm
Klatrehelling		50 %
Sidehelling		45 %
Rekkevidde		950 km
Annet
Hovedbestykning		30 mm Bushmaster II maskinkanon
Annen bestykning		3x7,62 mm MG-3
CV9030N på Commons

Vognen benyttes i tre avdelinger i Hæren: Panserbataljonen på Setermoen, Porsanger bataljon og Telemark bataljon på Rena leir.

På midten av 1980-tallet begynte Hägglunds utviklingen av en familie av kampkjøretøyer for den svenske hæren. Fem prototyper ble levert i 1988. I mars 1991 bestilte den svenske hæren de første, serieproduserte kjøretøyene. Leveranser av CV90 begynte i Sverige i 1993, og godt over 1 000 stykker er blitt bestilt.

Pressemeldingen om kontrakten om levering av CV9030N gikk ut 21. april 1994 da ordren ble undertegnet med Hägglunds. Den første ordren var på 104 kjøretøyer, en kontrakt på nesten 2 milliarder svenske 1994-kroner. Dette kom etter mer en to år med utprøvninger av kjøretøyer fra fem ulike leverandører. Som en midlertidig løsning før levering brukte hæren NM135.

De andre kjøretøyene som ble utprøvet var østerriksk-spanske ASCOD, britiske GKN Defence Warrior, tyske Krauss-Maffei Puma og United Defense M2A2 Bradley.

De norske vognene (Mk I) var en videreutvikling av svenske Stridsfordon 9040 (Mk 0). Fra norsk industri bidro Kværner Eureka med tårn, Raufoss Ammunisjonsfabrikk produserte 30 mm-ammunisjon til Bushmaster II-maskinkanonen, mens Hägglunds norske datterselskap Hägglunds Moelv foretok integrasjon, innkjøring og innskyting.

De første vognene ble levert til Forsvaret i 1998, og fikk betegnelsen CV9030N. Et mindre antall av vognene ble tilpasset med ekstra pansring, klimaanlegg og endret kamuflasje for operasjonene i Afghanistan. Disse vognene fikk da benevnelsen CV9030NF1.

I norsk internasjonal tjeneste

Telemark Bataljon var den første norske avdelingen som brukte CV9030N utenlands i Kabul, Afghanistan. I 2006 ble vognene overført til den norske, hurtige reaksjonsstyrken i Mazar-e-Sharif, der de deltok i kamphandlinger i to operasjoner: Harekate Yolo II høsten 2007, der CV90 debuterer i kamp, og Operasjon Karez våren 2008. Vognene ble tatt ut av operativ drift i Afghanistan sommeren 2008.

Vognene ble ansett som en «gamechanger» for de norske styrkenes operasjoner, da CV9030s terrengenskaper gjorde at de kunne innta høydedrag for bedre oversikt og beskyttelse av andre og lettere styrker. De hadde også overlegen ildkraft og bedre beskyttelse enn motstanderne.

I det norske styrkebidraget til NATO styrken Enhanced Forward presence i Litauen inngår tre CV90 vogner.

CV9030N Mk I har en besetning på tre mann: Vognkommandør, skytter og vognfører som er plassert foran til venstre på skroget.

I tillegg til besetningen er det plass til et fotlag på åtte mann i stridsrommet bak i vogna. CV9030N betegnes i det norske forsvaret som stormpanservogn, med et tilhørende stormlag (åtte mann). Laget har tilgang på et skyteskår og periskoper. Man kan også åpne en takluke fra stridsrommet hvor det er montert fester for MG3 («Strid fra luke»).^{[trenger referanse]}

Motoren er en turboladet Scania V8 diesel med om lag 14 liter volum som yter 550hk. Den driver en Perkins X300-5N girkasse.

Vognens bestykning er en 30 mm Bushmaster II maskinkanon, samt en koaksial mitraljøse (7,62 mm MG-3) og et røykutskytningsanlegg (12 x 76 mm). Kanonen har en skuddtakt på 600 skudd per minutt. Ammunisjonen er båndet, og ladingen skjer automatisk fra kanaler som går langs tårnringens innside. Ammunisjonskapasiteten er 400 skudd i disse kanalene (2 x 200). Ammunisjonen som benyttes er spreng og pil, samt øvingsammunisjon (samme ballistiske egenskaper som spreng men uten sprengladningen).

Vognen har et avansert system for måloppdagelse og GCU (Gun Control Unit). Skytteren har et 8x okular samt 1:1 utsyn og et termisk kamera til rådighet. Laser avstandsmåler måler avstanden til målet ved et trykk på skytterens rettestikke. All nødvendig informasjon (avstand, måltype, og de aktuelle moduser) vises på termisk skjerm samt i skytterens okular (kikkertsikte) etter at skytteren har gjort de nødvendige valg. Datamaskinen regner selv ut oppsats og forsprang på kanon og mitraljøse. Siktesystemet har også en lock-on kapasitet til bruk på luftmål.

CV90 MkIIIb
Produsent		BAE Systems AB
Mannskap		3 + 10
Generasjoner		MkIIIb
Tekniske data
Lengde		7445
Bredde		2995
Høyde		2670
Toppfart		> 95 km/t
Motor		Scania (tvinturbodiesel)
Motoreffekt		839 kW 910 hk
Drivverk		belter
Hjuloppheng		torsjonsstaver og rotasjonsdempere
Bakkeklaring		433 mm
Vekt		3150 kg
Maks grøftbredde		3100 mm
Maks vadedybde		2600
Vertikalt hinder		2000 mm
Klatrehelling		50 %
Sidehelling		45 %
Rekkevidde		1150 km
Annet
Hovedbestykning		30 mm Bushmaster II maskinkanon
Annen bestykning		12,7mm Protector RWS og 3 stk elektrisk koaksialt FN MAG 7,62 mm maskingevær.

CV9030N ble senere erstattet av CV90 MkIIIb. Prosjektet "Pansrede kjøretøy til hæren" ble slått sammen av to tidligere prosjekter, henholdsvis Middelstunge enhetlige panserkjøretøy (MEP) og Pansret stridsoppklaringssystem (POS).

De 144 nye norske vognene ble bestilt i juni 2012 og levert fra september 2015 til april 2019. Samtlige 103 vogner Norge hadde før dette, ble enten oppgradert eller faset ut.

Kontrakten om nye vogner og modernisering av gamle ble inngått i juni 2012. En del av Kampvognprosjektet handlet om gjenbruk: Tårnene på nesten samtlige eksisterende 103 CV90 ble oppgradert med ny innmat og supplert med nye slik at det ble 110 CV90 Mk III med tårn. I tillegg ble skrogene på 34 eksisterende vogner gjenbrukt av vekthensyn på tårnløse varianter. Disse ble bygget om til 32 vogner konfigurert som stormingeniørvogner og multirollevogner samt to treningsvogner.

Alle vogner med tårn fikk derimot nytt skrog med mer pansring og fjernstyrte våpenstasjoner (Protector Nordic). Det fører til at kjøretøyene legger på seg drøyt ti tonn og vil veie rundt 35 tonn. Derfor tilpasses de også med en oppgradert motor, den samme 810 hk Scania-motoren som Danmark og Nederland har i sine CV-90 Mk III.

De norske vognene er de første CV90 Mk III som utstyres med gummibelter. Disse gir mindre støy, vibrasjoner og drivstofforbruk, samtidig som de øker framkommeligheten, spesielt på snø.

Vogntyper

De 144 nye og ombygde panservognene fordeler seg slik:

• 74 stormpanservogner - Disse går inn i samme rolle som dagens stormpanservogner. De har en besetning på tre - vognfører, skytter og vognkommandør - og har plass til åtte dragoner bak i stridsrommet.
• 15 stridsledelsesvogner - Er på utsiden identisk med stormpanservognene, men på innsiden er stridsrommet utrustet med tre arbeidsstasjoner for å kunne drive ledelse fra brigade- til kompaninivå.
• 21 oppklaringsvogner - Skiller seg ut med å ha en sensormast som kan heves inntil seks meter. På toppen av masten sitter elektrooptiske sensorer og en integrert radar.
• 16 stormingeniørvogner - Tårnløse og basert på Mk I-chassis. Sting-vognene utrustes foran med enten mineplog, eller minerulle.
• 16 multirollevogner - Tårnløse og basert på Mk I-chassis. Erstatter M113 og Bv206 som hadde disse oppgaver tidligere. Vanligvis 81 mm bombekaster integrert, men kan også brukes til sanitet og til å frakte ammunisjon og utstyr.
• 2 treningsvogner - basert på Mk I-chassis

Fire av stormpanservognene MK III ​vil gå som skolevogner i tillegg til to MK I - vogner.

Gamle skrog, gjenbruk, og flere vogner

Som nevnt over ble skrogene på 34 gamle vogner gjenbrukt av vekthensyn på tårnløse varianter. I tillegg ble 35 gamle skrog (+ 2 treningsvogner) solgt til Estland i 2016, også der brukt til logistikk- og støttekjøretøyer. I 2023 meldte FMA at det var totalt solgt 43 brukte CV90-vogner til Estland.

Etter at kampvognprosjektet var ferdig i 2019 hadde Hæren likevel 20 skrog til overs tilgjengelig. I desember 2020 ble det kjent at også disse vognene skal bygges om til 12 stk stormingeniørvogner og 8 stk multirollevogner, med prosjektstart våren 2021. Vognene er forventet ferdig senere samme år. Kontrakten ble underskrevet kort tid etter..

Norske underleverandører

Samtlige gamle CV90 ble sendt til Ritek i Levanger som monterte av tårnene av og sendte disse videre til CHSnor i Moelv som foretok moderniseringen av disse. Det var enkelte unntak: 2 av de 103 tårnene ble ikke modernisert på CHSnor, men i stedet beholdt på Ritek for de to treningsvognene som er basert på Mk I-chassis. I tillegg ble en vogn i 2022 overført til Forsvarsmuseet, og var etter ønske fra Forsvarsmuseet tilbakeført til slik den var satt opp for operasjonene i Ghowrmach-provinsen i det nordlige Afghanistan i 2007.

Ritek fikk også oppdraget med å sette sammen to typer vogner uten tårn: Multirollevogn og storm-ingeniørvogn med mineplog eller minerulle. I tillegg til disse 32 leverte Ritek de to stk treningsvognene.. Ritek fikk i 2021 også oppdraget med å sette sammen de nye 20 vognene, på samme måte og av samme type som i det opprinnelige Kampvognprosjektet.

CHSnor var på sin side underleverandør for de 74 stormpanservognene, 15 stridsledelsesvogner og 21 oppklaringsvogner, altså de 110 vognene med tårn. Her ble da de kanontårnene som CHSnor hadde modernisert, samt noen nye, montert på nye skrog fra Sverige.

Problemene med CV90 OPV

Underveis i kampvognprosjektet ble det klart det var problemer med innfestingen til oppklaringsvognenes sensormast. Det var uenigheter om skyldfordelingen mellom Rheinmetall Norway og Forsvarsmateriell, som endte i rettssak og forlik. Britiske Chess Dynamics ble tildelt kontrakten på sensormaster, som gjør at de 21 oppklaringsvognene skal stå ferdig oppgradert i 2022.

(en) Hägglunds Combat Vehicle 9030N – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

• Nå er alle kampvognene på plass - Forsvaret.no
• BAE Systems Land Systems Hägglunds Arkivert 20. februar 2007 hos Wayback Machine.
• Army Technology Combat Vehicle 90