Apollonios Fra Tyana

år 15, død ca. år 100) var en gresk filosof og taler fra Tyana i den romerske provinsen Kappadokia i Lilleasia.

Apollonios fra Tyana
Apollonios fra Tyana
Født		ca. 15 Tyana (Kingdom of Cappadocia)
Død		ca. 100 (ca. 85 år) Efesos (Det romerske keiserriket)
Beskjeftigelse		Filosof, matematiker
Æra		Antikkens filosofi
Region		Lilleasia
Hovedinteresser		Pytagoreerne, okkultisme
Påvirket av		Pytagoras
Påvirket hvem		Filostratos II
Apollonios fra Tyana på Commons

Han var kjent som en mirakelmaker, og ble sammenlignet med Jesus av noen kristne i det 4. århundre, samt av noen moderne forfattere. Han foretok lange reiser fra Asia til India og befant seg i Roma på Neros og Domitians tid. Han døde gammel i Efesos.

Hans biografi er skrevet av sofisten Lucius Flavius Philostratus (ca 170 - ca 247) som tilhørte kretsen rundt Septimius Severus's kone, keiserinne Julia Domna. Apollonios' biografi ble skrevet på keiserinnens oppfordring. Muligvis var hennes motiv å få ham fremstilt som en Kristus-lignende skikkelse for å motvirke kristendommens fremvekst. Biografien antas å være basert på fiksjon heller enn fakta; men mange festet lit til beretningene, også om Apollonios' angivelige mirakler, og dyrket ham i helligdommer viet til ham.

Philostratus' biografi støtter seg til Damis fra Ninive som hadde vært Apollonios' disippel og etterlot seg memoarene Smuler fra krybben, et skrift som Julia Domna gjorde Philostratus oppmerksom på. Før biografien hadde Apollonios hatt på seg et dårlig rykte som magiker, en merkelapp som stemplet ham som enten en svindler eller en antisosial slyngel.

Apollonios ble født inn i en respektert og velstående gresk familie, men forskjellige datoer i hans liv er usikre. Hans biograf Philostratos oppgir hans levetid til ca. 3 f.Kr.-97 e.Kr. Andre er enige i at han var omtrent jevngammel med Jesus. Charles P. Eells hevder at Apollonios ble født i 3 f.Kr., men Kristi fødselsdato er også usikker.

Iallfall var Apollonios blant de første nypytagoreerne og skal ha forholdt seg taus i en femårsperiode med utøvelse av den pythagoreiske taushetsdisiplin, mens han bodde i Kilikia og Pamfylia. Han må ha vært velstående, siden han foretok vidstrakte reiser til Persia, India, Roma og Hellas. Angivelig ble han kjent med babylonske magikere og indiske brahminere, men Philostratos påpeker at det samme ble sagt om Empedokles, Demokrit og Pythagoras. I Efesos ble Apollonios sagt å ha sett i et syn at keiser Domitian ble myrdet i Roma. Sossianus Hierokles som forfulgte kristne i Diokletians regjeringstid, forsøkte å fremstille Apollonios' angivelige undere som om de overgikk Kristi mirakler, noe som ble avvist av Lactantius og Eusebius. Sistnevnte beskyldte Apollonios for å benytte seg av demoner, og det ble da også sagt at han drev med dødemaning. Angivelig mante han frem Akhillevs' skygge og kalte en død ungjente til live igjen. Han skal også ha kurert sinnslidende. Men han ble nektet adgang til mysteriene fordi han var regnet for å være en trollmann. Under oppholdet i Roma ble han satt under tiltale etter ordre av keiser Domitian, anklaget for å ha ofret en gutt. Forbrytelsen var delvis politisk, ettersom Domitians rival Nerva hadde bedt Apollonios finne ut hvorvidt Nerva hadde noen sjanse til å bli keiser. Angivelig skal Apollonios ha søkt svaret ved å studere innvollene i et menneskeoffer. Under rettssaken ble det anført at Apllonios var magiker. Da svarte han kjapt at i så fall hadde han løst seg av lenkene ved trolldom. Men før dommen var falt, hadde han klart å rømme, og døde i høy alder i Lilleasia.

 

Keiser Nero var heller ingen venn av Apollonios som hadde sagt om ham: «Nero kan ha forstått seg på å stemme sin sitar, men han brakte sitt keiserlige kanselli i vanære både ved å stramme og slekke strengene.» Da Apollonios var anklaget for å delta i et komplott mot Domitian, og ha ofret sauegjeteren for å spå ut fra innvollene hans den datoen da Domitian ville bli avsatt, stod han fast på at han - den angjeldende natten da han skulle ha ofret et menneske - i stedet satt ved sykeleiet til sin medstudent gjennom fire år, Philiscus av Melos. Også konsulen Telesinus satt der. Apollonios tilføyde at han gjerne skulle steget ned til Hades, om det kunne bringe Philiscus tilbake. Men slike overnaturlige evner hadde han ikke. Bare i et sagn foretar Apollonios en slik nedstigning, slik det ble fortalt om Pythagoras at han hadde gjort.

I biografien fortelles at Apollonios var sønn av guden Protevs, og at hans fiende, pretorianergardens sjef Tigellinus, valgte å trekke tilbake sine anklager mot ham (for respektløshet mot keiser Nero). Videre fortelles at Apollonios en gang spurte oraklet i Delfi om hans navn ville bli husket. Pythia bekreftet dette, men kun fordi han ville bli rakket ned på. Om han virkelig fikk et slikt orakelsvar, har det vist seg å stemme etter at fiender av kristendommen forsøkte å sette ham opp som en rival til Kristus. I Korint bodde Lamia, en demon som i skikkelse av en vakker kvinne fordreide hodet på den unge lykieren Menippos. Apollonios avslørte henne og fikk henne til å innrømme at hun var en empousa (= vampyr) som fetet opp Menippos, med tanke på den dagen hun skulle ete ham slik hun pleide å gjøre med ungdommer hun fikk tak i, fordi blodet deres angivelig «er rent og sterkt».

Philostratus oppgir at Apollonios en periode oppholdt seg ved hoffet til Vardanes I av Partia, som hersket ca. 40–47. Apollonios skal ha påbegynt en femårsstillhet omtrent i en alder av 20, og reiste etter fullførelse av dette til Mesopotamia og Iran. Philostratus nevner også keiserne Nero, Vespasian, Titus, Domitian og Nerva. Gitt denne informasjonen kan man trekke en tidslinje for Apollonios' voksne liv fra omtrent år 15 til 98.

Lukian som levde på keiser Trajans tid, og Apuleius som levde i Antoninus Pius' regjeringstid, regnet Apollonios blant de store magikerne. Origenes hadde sett et eksemplar av biografien som var skrevet av Maragenes, før Philostratus skrev sin, og skrev om dette: «Hva magi angår, vil vi bare ha sagt at hvem som enn ønsker å vite noe om filosofer som driver med dette, la ham lese Apollonios' memoarer, skrevet av Maragenes, som selv er filosof og ingen kristen, og sier at selv fremstående filosofer lot seg lure av Apollonios' magiske kunster, og anså ham for å være i stand til å forutsi hendelser.» Eusebius i sitt svar til Hierocles - som hadde sammenlignet Kristus med Apollonios - beskriver sistnevnte som en vismann som imidlertid anvendte krefter utenfor filosofiens område, og anla den pythagoreiske livsstilen som skalkeskjul for sine overtramp.

• Antikkens filosofi