Alpefiolslekten: Planteslekt

Den har 23 arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Blomstene har tilbakebøyde kronblad og sitter på lange stilker som vokser opp fra en stor stengelknoll. Bladene er hjerteformet og kan være avrundet eller flikete, og har i de fleste tilfeller et mønster av flekker. Bladene vokser også rett opp fra stengelknollen. Etter blomstring danner blomsterstilken en spiral eller bue som legger frøkapslene ned på bakken. Frøene har et klissete belegg og har maurspredning. Maurene tar med seg frøet til bolet og spiser belegget, men kasserer selve frøet.

Alpefiolslekten
Cyclamen hederifolium
Nomenklatur
Cyclamen L.
Populærnavn
alpefiolslekten
Hører til
Fredløsfamilien, Ericales

Navnet Cyclamen er fra gresk kyklos som betyr rund, sirkelformet. Dette henviser til den runde knollen. Via latin har k'en blitt til c som vanligvis uttales s foran e, i og y fra middelalderen av. Dioscorides og Theokritos omtaler knollene som grisefor som skulle gi flesket en god smak.

• Cyclamen hederifolium i middelhavslandene fra Italia til Tyrkia. Vokser i skogbunn, maquis, garrigue og liknende. Den går til 1200 m. I dyrkning regnes den som den mest hardføre, den kan dyrkes ute i Norge. Blomstringen er sein, fra august til oktober.
• Cyclamen coum fins fra Bulgaria via Tyrkia til Syria og Israel, videre også nord for Svartehavet på Krimhalvøya og Kaukasus. Den går til 2000 m. Kronbladene er korte, og den blomstrer svært tidlig. Den kan dyrkes ute i Norge, men er lite brukt.
• Cyclamen purpurascens har en nordligere utbredelse enn de andre artene, og fins så langt nord som Slovakia. Den vokser i skogbunn i europeiske fjell, og går til 1600 m. Den kan dyrkes ute i Norge, men er vanskelig og lite kjent.
• Cyclamen persicum vokser langs indre Middelhav og i Nord-Afrika. På tross av navnet fins den ikke i Iran=Persia. Alpefiol-sortene som selges som potteplante i Norge er avlet fram fra denne arten, alle delene på disse plantene er mye større enn villformene. Den er lite hardfør, men kan finnes i snø på Golanhøyden.

 

Medisinsk bruk av alpefiol-artene går tilbake til oldtiden, den anbefales som avføringsmiddel blant mye annet. Men den er svært giftig, og Urtekilden advarer mot å bruke den innvortes. Den har imidlertid vært brukt til å lage nesespray mot blokkerte luftveier og som homøopatimiddel i nyere tid. Det viktigste virkestoffer er saponinet cyclamin, dødelig dose angis til 8 g av knollene.

Griser kan spise alpefiol uten å forgiftes, derfor kalles Cyclamen hederifolium "sowbread"(purkebrød) på engelsk.

En annen tradisjonell anvendelse er til fiskefangst, siden giftstoffet lammer fisk selv i små mengder. Dette er kjent fra Sicilia blant annet. Dioscorides nevner også at plantene har vært brukt som pilegift.

•  
  Cyclamen purpurascens i "Atlas der Alpenflora" 1882
•  
  Cyclamen purpurascens i Tsjekkia
•  
  Cyclamen persicum i Israel
•  
  Alpefiol som potteplante
•  
  Cyclamen coum
•  
  Frukter av Cyclamen hederifolium

• (en) Alpefiolslekten i Encyclopedia of Life  
• (en) Alpefiolslekten i Global Biodiversity Information Facility  
• (sv) Alpefiolslekten hos Dyntaxa  
• (en) Alpefiolslekten hos ITIS  
• (en) Alpefiolslekten hos NCBI  
• (en) Alpefiolslekten hos The International Plant Names Index  
• (en) Alpefiolslekten hos Tropicos  
• (en) Kategori:Cyclamen – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Cyclamen – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Cyclamen – detaljert informasjon på Wikispecies