Milano: Kommune i Italia
Milano (it.
Kommunen har 1,3 millionar innbyggjarar, medan det samanhengande byområdet har nesten 3,9 mill. Storbyområdet rundt Milano har 7,4 millionar innbyggjarar, det meste i Italia.
| Milano | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| |||
| Plassering | |||
  | |||
| Styresmakter | |||
| Land Region Provins |  Italia Lombardia Milano | ||
| Grunnlagd | Om lag 600 fvt. | ||
| Borgarmeister | Giuliano Pisapia | ||
| Geografi | |||
| Flatevidd - By | 182 km² | ||
| Innbyggjarar - Totalt (2007) - folketettleik - Byområde - Storbyområde | 1 303 437 7159/km² 3 884 481 7 400 000 | ||
| Koordinatar | 45°28′N 09°10′E / 45.467°N 9.167°E | ||
| Høgd over havet | +120 m | ||
| Diverse annan informasjon | |||
| Postnummer | 20100, 20121-20162 | ||
| Telefon-retningsnummer | 02 | ||
| Nettstad: www.comune.milano.it | |||
Milano vert rekna som ein av motehovudstadane i verda. VByen er kjend for dei mange motehusa og butikkane (som langs via Montenapoleone) og Galleria Vittorio Emanuele i Piazza Duomo (som ein hevdar er det eldste kjøpesenteret i verda). Byen var vertsby for Verdsutstillinga i 1906 og har søkt om å få vere vertskap i 2015.
Elva Olona renn gjennom Milano.
Historie
Ein går ut frå at Milano vart grunnlagt av keltarane i Nord-Italia omkring år 600 fvt., og rundt 222 fvt. underlagt romarane, som gav byen namnet Mediolanum. I det fjerde hundreåret etter vår tidsrekning var byen hovudstad i Vest-Romarriket ei kort tid.
Etter den austgotiske og lombardiske perioden fekk byen på nytt betydning i det 11. hundreåret og leidde uavhengigheitskampen til dei nord-italienske byane mot det tysk-romerske riket. Milano var ein av få byar i Europa som ikkje vart ramma av Svartedauen. I renessansen vart Milano styrt av dei rike familiane Visconti og Sforza, som hadde kunstnarar som Leonardo da Vinci og Donato Bramante i teneste for seg. Etter å ha forsøkt å leggje under seg resten av Nord-Italia i det 15. hundreåret, vart Milano erobra av Frankrike, og deretter av Spania, i tidleg i det 16. hundreåret. På 1700-talet kom Milano under Austerrike.
Napoleon erobra byen i 1796, og gjorde Milano til hovudstad for Den cisalpinske republikken. Etter Napoleon sitt nederlag, gav Wienerkongressen i 1815 Milano og heile Lombardia igjen til Austerrike. Den austerrikske feltmarskalken Radetzky slo kraftig ned femdagarsopprøret i 1848.
Etter Austerrike sitt nederlag mot Sardinia-Piemonte og Frankrike sine styrkar ved Slaget ved Solferino, hamna Lombardia og Milano huset Sardinia-Piemonte under Viktor Emmanuel II i 1859.
Etter første verdskrigen vart Fasci di combattimento (Squadristi) («fascistane») grunnlagt i Milano i 1919. I 1922 la Benito Mussolini ut frå Milano på marsjen sin mot Roma.
Under andre verdskrigen vart Milano sterkt øydelagt av alliert bombing. Byen er derfor i dag svært moderne og framstår som lite italiensk i utsjånaden.
Anna
Milano er heimbyen til to store fotballag, AC Milan og Inter Milan.
Byen er hovudkvarter for fleire større motebedrifter.
Kjelder
Bakgrunnsstoff
Wiki Commons har multimedia som gjeld: Milano This article uses material from the Wikipedia Nynorsk article Milano, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Teksten er tilgjengeleg under CC BY-SA 4.0 om ikkje anna er oppgjeve. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Nynorsk (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.