Todor Zjivkov: Bulgarsk politiker

september">7. september 1911 i Pravets, død 5. august 1998 i Sofia, Bulgaria, av lungebetennelse) var en bulgarsk politiker. Han var førstesekretær i Bulgarias kommunistiske parti i 35 år mellom 1954 og 1989, noe som gjorde ham til en av de lengst sittende statslederne i Østblokken.

Todor Zjivkov
Født		7. sep. 1911 Pravets (kongeriket Bulgaria)
Død		5. aug. 1998 (86 år) Sofia
Beskjeftigelse		Politiker, statsmann, motstandskjemper
Embete		Formann i Folkerepublikken Bulgarias ministerråd (1962–1966) formann i Folkerepublikken Bulgarias statsråd (1971–1989) formann i Folkerepublikken Bulgarias ministerråd (1966–1971) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (6. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (27. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (28. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (29. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (30. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (31. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (32. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (33. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (34. bulgarske parlamentsperiode) medlem i Bulgarias nasjonalforsamling (35. bulgarske parlamentsperiode)
Ektefelle		Mara Maleeva-Zhivkova
Barn		Ljudmila Zjivkova Vladimir Zhivkov
Parti		Bulgarias kommunistiske parti
Nasjonalitet		Bulgaria Folkerepublikken Bulgaria kongeriket Bulgaria
Gravlagt		Sofias sentralgravlund
Utmerkelser		30 oppføringer José Marti-ordenen Leninordenen (1971) Helt av Sovjetunionen Oktoberrevolusjonsordenen Klement Gottwald-ordenen Helt av Folkerepublikken Bulgaria Helt av det sosialistiske arbeid (Bulgaria) Georgi Dimitrov-ordenen Sükhbaatars orden Den olympiske orden i gull (1987) Jugoslavias store stjernes orden Storkjede av Infante Dom Henriks orden Ordenen Playa Girón Republikkens orden Jubileumsmedaljen i anledning av 40-året for seieren i Den store fedrelandskrigen 1941–1945 Karl Marx-ordenen Infante Dom Henriks orden Den aztekiske ørns orden Krysantemumsordenen Storkors av Frelserens orden Storbånd av Nilens orden Frelserens orden Den olympiske orden Jugoslavias store stjernes orden Storkors av Æreslegionen Nilens orden Storkors av Ordenen Polonia Restituta Georgi Dimitrov-ordenen Georgi Dimitrov-ordenen Q43448560
Signatur
Todor Zjivkov på Commons

Bakgrunn

Zhivkov ble født i den bulgarske landsbyen Pravets, inn i en fattig bondefamilie. I 1928 ble han med i den bulgarske Nasjonale ungdomsunion (BSNM), en organisasjon som var nært knyttet til den bulgarske arbeiderparti (BRP) – senere det bulgarske kommunistpartiet (BKP).

Politiker

I 1932 sluttet han seg til BRP og tjenestegjorde senere som sekretær for diverse politiske komiteer og for fylkesnemnda i Sofia. Selv om kommunistpartiet BRP ble forbudt ved lov sammen med alle andre politiske partier etter opprøret 19. mai 1934, fortsatte flere av vararepresentantene og deres støttespillere, deriblant Zhivkov å holde taler og kommunistiske møter.

Under den andre verdenskrig deltok Todor Zhivkov i motstandskampen for Bulgaria mot det nasjonalsosialistiske Tyskland. I 1943 var han involvert i organiseringen av en partisan-avdeling i og rundt sitt fødested, og han ble utnevnt til nestkommanderende i partisanenes operasjoner i Sofia og området rundt i løpet av sommeren 1944. Etter 9. september 1944 ble Zhivkov leder for politiet i Sofia, og han var medlem av Narodna Militsiya (People's milits).

Han ble valgt inn i sentralkomiteen til det bulgarske kommunistpartiet som kandidat-medlem i 1945 og som fullt medlem i 1948.

Han ble landets president fra 1971 til 1989. Zhivkov ble utnevnt til Helt av Sovjetunionen i 1977. En heroisk statue av ham ble reist på hans fødested, men Zjuivkov fikk den tatt ned igjen for å hindre en personkult rundt seg.^{[trenger referanse]} Statuen ble gjenreist igjen etter hans død.

I 1992 ble han dømt for underslag av statlige midler og dømt til syv års fengsel. På grunn av alderdom og skrøpelig helse fikk han lov til å sone sin periode i husarrest. Han ble til slutt frikjent av den bulgarske høyesterett i 1996.

Zhivkov beholdt sin interesse i politikk og offentlige anliggender frem til sin død i august 1998, i en alder av 86 år. Etter hans død ble alle tiltalepunkter mot ham henlagt.