Stepan Bandera: Ukrainsk politiker

Stepan Bandera
Født		1. jan. 1909 Staryj Uhryni
Død		15. okt. 1959 (50 år) München
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Det nasjonale polytekniske universitet i Lviv
Ektefelle		Jarosława Bandera
Far		Andrij Bandera
Mor		Miroslava Banderova
Søsken		Wasyl Bandera Oleksandr Bandera Oksana Bandera Bogdan Bandera
Barn		Andrii Bandera
Parti		Organisasjonen av ukrainske nasjonalister Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (Bandera-bevegelsen)
Nasjonalitet		West Ukrainian People's Republic Andre polske republikk Østerrike-Ungarn statsløshet
Gravlagt		Waldfriedhof München
Medlem av		Organisasjonen av ukrainske nasjonalister
Utmerkelser		Helt av Ukraina, Statens orden
Signatur
Stepan Bandera på Commons

I det moderne Ukraina er vurderingen av Banderas virksomhet og person svært omstridt. Mens mange innbyggere, først og fremst i den vestlige delen av landet, oppfatter ham som nasjonalhelt, blir han i Øst-Ukraina, Polen, Russland og Israel i alt overveiende grad betraktet som nazi-medløper og forbryter.

Bandera ble født den 1. januar 1909 i Staryi Uhryniv i Galicja, en region av det som i dag er det vestlige Ukraina og som den gangen var del av Østerrike-Ungarn. Han ville egentlig studere ved Høyskolen for teknologi og økonomi i Poděbrady, som da lå i Tsjekkoslovakia, men polske myndigheter ville ikke utstede reisepapirer. Bandera utdannet seg da som agronom i Lwów (nå Lviv).

Under studier i Lwów, som da var polsk, ble Bandera med i politisk arbeid for et selvstendig Ukraina. I 1934 ble ledelsen av OUN arrestert for deltakelse i attentatet på Polens innenriksminister }}}Bronislaw Pieracki. Bandera ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel.{ Etter Nazi-Tysklands angrep på Polen 1. september 1939 og Sovjetunionens angrep på Polen 17. september 1939, mistet Polens myndigheter kontrollen og Bandera rømte fra fengselet. Han fortsatte da arbeidet for et selvstendig Ukraina i OUN.

Da det nasjonalsosialistiske Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, drev Bandera og OUN undergravingsaksjoner mot sovjetstyrkene for å støtte den tyske framrykkingen. Han kom imidlertid i konflikt med den tyske okkupasjonsmakten etter at OUN erklærte en uavhengig ukrainsk stat 30. juni, og ble derfor arrestert 6. juli.

Fra arrestasjonen i 1941 satt Bandera i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen til september 1944. Hans motstandere har likevel forsøkt å tillegge Bandera ansvaret for de overgrep som ble begått i Ukraina mot sivile fra det sovjetiske sikkerhetspolitiet NKVD (senere KGB), de tyske SS-Einsatzgruppen og OUN mens Bandera satt i konsentrasjonsleir.

Etter at Den røde hær hadde kommet på offensiven mot Tyskland og tatt tilbake kontroll over det østlige Ukraina i 1944, forsøkte tyskerne å bruke OUN til å hindre sovjetisk fremrykking. Han ble sluppet fri fra fangenskapet i september og satte etter dette opp et hovedkvarter i Berlin hvor han hadde overoppsyn med den tyske hærens (Fremde Heere Ost) trening av ukrainske opprørssoldater som skulle sendes for å kjempe geriljakrig bak de sovjetiske linjene.

Etter andre verdenskrig ble Banderas OUN-B tilknyttet den britiske etterretningstjenesten MI6,^{[trenger referanse]} men kunne ikke reise hjem til den daværende sovjetrepublikken Ukraina.

Bandera ble myrdet med cyanid av den sovjetiske KGB-agenten Bohdan Stasjinskyj en 15. oktober 1959 i München i Vest-Tyskland. Drapsmannen tilsto senere dette og et annet, lignende drap.

 

Ukrainas president Viktor Jusjtsjenko tildelte Bandera tittelen «Helt av Ukraina» (Герой України) post mortem rett før sin avgang i 2010. Tildelingen ble annullert av president Viktor Janukovytsj ved presidentdekret etter at den ukrainske konstitusjonsdomstolen avviste en klage, siden Bandera formelt ikke var ukrainsk statsborger. Tildelingen var omstridt og har blitt fordømt av blant andre Polen, Russland, jødiske organisasjoner og Simon Wiesenthal-senteret.

Noen vesentlig Bandera-dyrkelse er det, trass i russisk krigspropaganda, lite av. I meningsmålinger finner man noen uttrykk for slikt utelukkende i vestlige Ukraina. I sentrale deler og i sørøst er den (2022) med få unntak ytterst beskjeden.

• Plokhy, Serhii: The Man with the Poison Gun: A Cold War Spy Story. New York: Basic Books, 2016. — 384 pp., ISBN 978-0-465-03590-8.