Sjøpiggsvin: Klasse av pigghuder

Sjøpiggsvin
Nomenklatur
Echinoidea Leske, 1778
Populærnavn
Sjøpiggsvin
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Pigghuder
Økologi
Antall arter:		Ca. 950
Habitat:		Havbunnen
Utbredelse:		Store deler av verden
Inndelt i
Euechinoidea Perischoechinoidea

De opptrer i mange farger og former. De mer alminnelige regulære sjøpiggsvinene ser nærmest ut som runde boller, ofte med kortere eller lengre pigger, og ti rader med plater fra pol til pol hvor fem av dem er utstyrt med sugeføtter. Munnen er på undersiden og endetarmsåpningen på toppen.

Sjøpiggsvin er særkjønnede. Et hunnindivid kan produsere et stort antall egg på en gang som slippes ut i vannet, i noen tilfeller flere millioner.

Tidligere ble sjøpiggsvinene delt i regulære og irregulære sjøpiggsvin. De regulære var de symmetriske og runde sjøpiggsvinene, mens de irregulære var de flate og potetformede som oftest lever nedgravd i sanden. De irregulære sjøpiggsvinenen har utviklet seg fra regulære forfedre, slik at de regulære sjøpiggsvinene utgjør en parafyletisk gruppe. En alternativ inndeling er å dele sjøpiggsvinene inn i de svært primitive blyantkråkebollene og deres fossile slektninger i underklassen Perischoechinoidea på den ene siden, og alle øvrige sjøpiggsvinene (regulære og irregulære) i underklassen Euechinoidea.

Flere arter finnes ved Norges kyst, ialt er det kjent 16 kråkebollearter i det norske farvann. En vanlig slekt er Echinocardium. Gonadene (eggstokkene og testiklene) hos enkelte arter kråkeboller er ofte en populær delikatesse i det asiatiske kjøkken. I tillegg til å produsere rogn og melke fungerer gonadene også som lagringsorganer for næring.

Utenfor Nord-Norge har kråkeboller fortært mye av stortaren.

Kråkeboller er anerkjent som en egen orden innen sjøpiggsvin. De vanligste artene langs den norske kysten er drøbakkråkebolle med grønnlig brun farge og rød kråkebolle. Ifølge artsdatabanken er rød kråkebolle veldig vanlig, og størst av artene langs norskekysten. Den finnes langs kysten og i fjordene helt opp til Finnmark. Den kan ha en diameter på opptil 16 cm. Piggene er røde med lysere spisser. Rød kråkebolle lever blant annet av tare og andre dyr på steiner og hard bunn.

Dyrene har blitt studert siden 1800-tallet som modellorganismer i utviklingsbiologi, ettersom embryoene deres var enkle å observere; det har fortsettet med studier av deres genom på grunn av deres uvanlige femfoldige symmetri og forhold til kordater. Arter som skiferpenneborken er populære i akvarier, hvor de er nyttige for å kontrollere alger. Fossile kråkeboller er blitt brukt som beskyttende amuletter.

Sjøpiggsvin er medlem av rekken Echinodermata, som også inkluderer sjøstjerner, sjøpølser, slangestjerner og sjøliljer. I likhet med andre pigghuder har de fem ganger symmetri (kalt pentamerisme) og beveger seg ved hjelp av hundrevis av bittesmå, gjennomsiktige, selvklebende «rørføtter». Symmetrien er ikke åpenbar hos det levende dyret, men er lett synlig i den tørkede testen.

Sjøpiggsvin varierer vanligvis i størrelse fra 3 til 10 cm, selv om den største arten kan nå opp til 36 cm. De har en stiv, vanligvis sfærisk kropp med bevegelige ryggrader, som gir klassen navnet Echinoidea (fra den greske ekhinos, ryggrad). De har blitt arkaisk kalt sjekkegler. Navnet er avledet fra gammelfransk herichun, fra latin ericius, pinnsvin.

• Svabergsjøpiggsvin
• Drøbakkråkebolle

• Torsvik, Mortensen, Nedreaas (red.) (1995) Fiskeribiologi ISBN 82-529-1720-8

• (en) sjøpinnsvin – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) sjøpinnsvin i Encyclopedia of Life  
• (en) sjøpinnsvin i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) sjøpinnsvin hos Artsdatabanken  
• (sv) sjøpinnsvin hos Dyntaxa  
• (en) sjøpinnsvin hos Fossilworks  
• (en) sjøpinnsvin hos ITIS  
• (en) sjøpinnsvin hos NCBI  
• (en) Kategori:Echinoidea – bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• (en) Sea urchin – galleri av bilder, video eller lyd på Wiki Commons  
• Echinoidea – detaljert informasjon på Wikispecies