Seiersdagen

Seiersdagen (russisk: День Победы, Den Pobedy) er i Russland og flere land tilknyttet den tidligere Sovjetunionen navn på 9.

mai">9. mai 1945, dagen da det nasjonalsosialistiske Tyskland kapitulerte under andre verdenskrig, en krig som i russisk historiefortelling blir omtalt som den store fedrelandskrigen. Tyskernes angrepskrig begynte 22. juni 1941 og krevde nesten 27 millioner dødsofre på sovjetisk side.

Seiersdagen
«Seiersdagen» markerer Sovjetunionens, og de allierte vestmaktenes, seier over Hitler-Tyskland i «den store fedrelandskrigen» 1941–1945, i Vesten omtalt som østfronten under andre verdenskrig. Bildet viser feiringa av 60-årsminnet med patriotisk militærparade på Den røde plass i Moskva 9. mai 2005. Også Russlands forsvar og landets krigsveteraner hedres. Stridsvogna er av typen T-80.

«Seiersdagen» betegner også den årlige minnedagen som markerer «Den røde armés og det sovjetiske folks» triumf over den tyske invasjonen og nazismen. Dagen er landets største ikke-religiøse høytidsdag og feires 9. mai med blant annet kransnedleggelser, patriotiske militærparader og fyrverkerier i Moskva og andre byer.

I flere andre land i Europa, deriblant Norge, markeres frigjøringsdagen og den allierte seieren i andre verdenskrig som Victory in Europe Day 8. mai.

Historisk bakgrunn

Seiersdagen 
Avtalen om Nazi-Tysklands overgivelse ble undertegnet i Berlin-Karlshorst om kvelden 8. mai 1945. På bildet sees den tyske general Keitel ved bordenden, den russiske general Sjukov foran til venstre. Avtalen trådte i kraft klokka 23:01 tysk tid, det vil si natt til 9. mai i Moskva.

Andre verdenskrig i Europa endte med sovjetiske troppers erobring av Berlin våren 1945, etterfulgt av Hitler-Tysklands betingelsesløse overgivelse 8. mai.

Kapitulasjonen ble først avtalt med vestlige allierte i Reims i Frankrike 7. mai, men ble offentlig kjent og feiret i Norge og Vest-Europa dagen etter, tirsdag 8. mai.

Den endelige avtaleteksten ble underskrevet av tyske militære ledere og vestlige og sovjetiske allierte i et felles møte i Den røde armés hovedkvarter i Berlin-Karlshorst denne dagen klokka 21:20 tysk tid. Alle kamphandlinger i Europa skulle opphøre fra klokka 23:01 samme kveld. På grunn av tidsforskjellen var dette natt til 9. mai i Moskva, og triumfen ble i Sovjetunionen erklært tidlig denne dagen og markert da. Derfor feires frigjøringen i Europa 8. mai og samme seier i Russland dagen etter.

Markering

Den årlige markeringen av seiersdagen på datoen 9. mai ble innført som offentlig høytids- og fridag i Sovjetunionen i 1965.[trenger referanse] Dagen ble feiret i alle sovjetrepublikker og kommunistiske land i Østblokken, men var ikke fridag overalt.[trenger referanse]

Seiersdagen 
Ukrainske ungdommer i Donetsk i minnemarsj på seiersdagen 9. mai 2005. «Sankt Georgsbåndet» («sanktgeorgssløyfa») foran er et tradisjonsrikt, militært ordensbånd i svart og oransje («krutt og ild») som på 2000-tallet har blitt et pro-russisk hylningstegn under feiringen. Etter Russlands annektering av Krim i 2014 og invasjonen i Ukraina i 2022 er det sterkt omstridt blant ukrainere.[trenger referanse]

Seiersdagen markeres fortsatt i Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Georgia og Ukraina. Like før og etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991, ble dagen feiret mer beskjedent, gjerne med hovedvekt på private familiesammenkomster. I 1995 ble den erklært som en av landeste viktigste merkedager, og fra Vladimir Putin ble president første gang i 2000, har paradene på nytt antatt en stadig mer propagandistisk, nasjonal og militær karakter.

Seiersdagen 
Russlands president Vladimir Putin taler under seiersparaden på Den røde plass i 2022 med dekorerte veteraner bak. Til venstre sees Vasilij-katedralen. Plakaten bak er merket med 9 мая (9 maja), «9. mai».

På seiersdagen minnes den historiske triumfen, befolkningens ekstreme prøvelser og krigens enorme antall døde. Markeringene foregår i flere land og byer. Det er bekransning av monumenter, for eksempel ved Den ukjente soldats grav i Moskva, og militaristiske parader, ikke minst det russiske forsvars store opptog på Den røde plass. Samtidig hedres krigsveteraner og overlevende, de militære styrkene og også innsatsen i nyere militæroperasjoner.[trenger referanse]

«Det udødelige regimentet» (Бессмертный полк) er en marsj på Seiersdagen der privatpersoner bærer fotografier av slektninger som falt i den store fedrelandskrigen. Prosesjonen foregikk første gang i byen Tomsk i 2012, men har utviklet seg til en årviss tradisjon over hele Russland og blant russere i utlandet. Seinere har marsjdeltakerne også båret portretter av falne familiemedlemmer fra nyere kriger. Det er vanlig å dekorere bilder, bannere og jakkeslag med Sankt Georgsbånd eller -sløyfe. Båndet, som har striper i svart og oransje («krutt og ild»), er hentet fra ordensbåndet til Sankt Georgsordenen, Russlands høyeste militære utmerkelse, og har utviklet seg til et pro-russisk symbol på 2000-tallet.

Feiringene 9. mai omfatter i tillegg andre typer festlige arrangementer og mange steder fyrverkerier om kvelden.

Vanligvis inviteres ledere fra andre land som offisielle gjester til den høytidelige minneparaden i Moskva. Ved 60-årsmarkeringen i 2005 deltok femti verdensledere, deriblant den amerikanske presidenten George W. Bush.[trenger referanse] I 2022 var ingen utenlandske ledere innbudt på grunn av den internasjonale fordømmelsen av Russlands angrepskrig mot Ukraina denne våren.[trenger referanse]

Se også

Referanser

Eksterne lenker

Tags:

Seiersdagen Historisk bakgrunnSeiersdagen MarkeringSeiersdagen Se ogsåSeiersdagen ReferanserSeiersdagen Eksterne lenkerSeiersdagen19459. maiAndre verdenskrigDen store fedrelandskrigenKapitulasjonNasjonalsosialismeOperasjon BarbarossaRussiskRusslandSovjetunionenTysklands historie (1933-1945)

🔥 Trending searches on Wiki Norsk (Bokmål):

Lagunen StorsenterCosta RicaOle PausCecilie Redisch KvammeHovedsideKirgisistanMarie CurieJerseySulitjelmaOlympiaparken i LondonMartine LundeAgderMarilyn MonroeRita EriksenJula ABNorwegian Air ShuttleArne StrandIrlandEmil GukildGaysirØyvind HoåsSesam stasjonNorges kommunerAlgerieForræder (TV-serie)Kjennemerke for motorkjøretøy i NorgeGuamSagrada FamíliaOs (Hordaland)Oscar BobbLars Arentz-HansenOle Gunnar SolskjærListe over øyer i NorgeRådal (Bergen)Pippi LangstrømpeMaria MenaLiechtensteinSigvart DagslandHansaforbundetPå leitSide om sideSinai (fjell)JantelovenEspen RuudBajauOktogonale kirker i NorgeFana stadionRonja Røverdatter (film)Lengste veitunneler i hvert fylkeSaint-MaloA Serbian FilmNorges fylkerRune BratsethJoan CollinsDepresjonFlåklypa Grand PrixJørn Lier HorstConor McGregorListe over hovedsteder i EuropaFærøyeneOskar WesterlinKvikk LunsjUSAVerdensmesterskapet i fotball for mennOlympiske vinterlekerEliteserien i fotball for mennJan Erik IversenSommertidGrevlingBill ClintonHugo CabretBjarte TjøstheimMikkel Bratt SilsetMont-Saint-MichelMesternes mesterSportsklubben Brann🡆 More