Måne Rhea: Måne

Rhea har fått navn etter titanen Rhea i gresk mytologi. Den har også fått betegnelsen Saturn V.

Cassini kalte de fire månene han oppdaget (Tethys, Dione, Rhea og Iapetus) Sidera Lodoicea («Louis' stjerner») for å ære kong Ludvig XIV av Frankrike. Astronomene begynte å kalle disse og Titan for Saturn I til Saturn V. Da Mimas og Enceladus ble oppdaget i 1789, ble nummersystemet utvidet til Saturn VII. Det var William Herschels sønn John Herschel som foreslo å kalle opp de sju månene etter titanene i 1847.

Rhea er en ismåne med en densitet rundt 1240 kg/m³. Den lave densiteten antyder at den har en steinkjerne som utgjør mindre enn en tredjedel av månens masse, mens resten består av vannis. Rheas sammensetning ligner nabomånen Dione, noe som tyder på at de har lignende forhistorier. Temperaturen på Rheas overflate er fra 99 K (−174 °C) i fullt sollys til 53 K (−220 °C) på nattsiden.

Rhea har et stort antall kratere og lyse fjærlignende merker på overflaten. Overflaten kan deles inn i to geologisk forskjellige områder basert på tettheten av nedslagskratere. Det første området har kratere større enn 40 km i diameter, mens det andre (i deler av polområdet og ekvatorområdet) har mindre kratere. Dette tyder på at deler av overflaten har blitt omdannet en eller annen gang i månens tidlige historie. Som på Callisto mangler kraterne den høye kanten man finner for eksempel på Månen og Merkur.

Cassini-sonden gjorde en planlagt forbiflygning av Rhea den 25. november 2005 i en avstand av 500 kilometer.

Den 6. mars 2008 kunngjorde NASA at Rhea kanskje har et tynt ringsystem. Dette vil i så fall være den første oppdagelsen av ringer rundt en måne. Ringenes eksistens fremkommer av observerte endringer i elektronflyten fanget av Saturns magnetfelt da Cassini passerte forbi Rhea. Støv og brokker ser ut til å utvide Rheas hill-sfære, men er mer kompakt jo nærmere månen, og inneholder tre smale ringer med enda høyere tetthet.

Noter

Referanser