Martin Mcguinness

mai">23. mai 1950 i Londonderry, død 21. mars 2017 samme sted) var en nordirsk IRA-leder som ble republikansk politiker og medlem av det britiske underhuset. Han var Nord-Irlands stedfortredende førsteminister (en post som er likestilt med førsteminister, omtrent som en delt regjeringssjefspost) fra 8. mai 2007.

Martin McGuinness
Født		Martin Pacelli McGuinness 23. mai 1950 Derry
Død		21. mars 2017 (66 år) Altnagelvin Area Hospital
Beskjeftigelse		Politiker
Parti		Sinn Féin
Nasjonalitet		Irland
Gravlagt		Derry City Cemetery
Medlem av		Den provisoriske IRA
Nettsted		www.thepeoplespresident.ie
Sinn Féins leder
8. mai 2007–9. januar 2017
Forgjenger		Mark Duncan
Etterfølger		Caitríona Ruane
Utdanningsminister
2. desember 1999–4. oktober 2002
Martin McGuinness på Commons

Han representerte Sinn Féin for valgkretsen Mid Ulster fra 1997. I likhet med andre representanter for Sinn Féin tok han ikke plassen sin i underhuset i London og nektet å sverge troskap til den britiske kronen.

Bakgrunn

Martin McGuinness vokste opp i en barnerik katolsk familie. Hans tredje fornavn er slektsnavnet for pave Pius XII (Eugenio Pacelli). Han gikk på katolsk yrkesskole i hjembyen. Deretter arbeidet han som slakter.

Medlem av IRA

McGuinness var med i forsvaret av Bogside under slaget om Bogside.

McGuinness ble med i IRA omkring 1970 ved 20 års alder, etter at konflikten i Nord-Irland («the Troubles») hadde brutt ut. Han hadde søkt arbeid, men da arbeidsgiveren fikk vite at han var katolikk, ble jobbintervjuet avsluttet. Dette skapte en vilje hos ham å engasjere seg politisk.

I november 2003 bekreftet han for undersøkelsen om Bloody Sunday at han hadde hatt nest høyeste befal i Den provisoriske IRA i Derry (Londonderry) i 1972, på tiden for «den blodige søndagen», men han nektet å gi informasjon om andre medlemmer av den provisoriske IRA. Han sa også at det ikke var noen IRA-avdeling og ingen våpen ved demonstrasjonen, da 14 fredelige sivile katolske deltagere i marsjen for borgerretter ble drept av britiske soldater i Derry.

Paddy Ward hevdet at han var leder av Fianna, IRAs ungdomsgren, i januar 1972.^{[trenger referanse]} Han hevdet at McGuinness, som hadde nestkommando over IRA i byen på det tidspunkt, og et annet ikke navngitt medlem av IRA, gav ham bombedeler om morgenen den 30. januar, dagen da marsjen skulle gå. Han sa at IRA aktet å angripe steder i det sentrale Derry. McGuinness svarte at disse påstander var «fantasier», og Gerry O’Hara, en lokalpolitiker for Sinn Féin i Derry, hevdet at han og ikke Ward var leder for Fianna på den tid. Selv befant McGuinness seg ikke en gang blant demonstrantene.

Peter Lilley, et britisk parlamentsmedlem, sa i en parlamentsdebatt den 13. desember 2001, beskyttet av parlamentsimmuniteten, at McGuinness da han hadde kommando over IRA i Derry hadde hevdet at han hadde latt ta livet av et dusin katolske angivere.

McGuinness forhandlet sammen med blant andre Gerry Adams i en IRA-delegasjon med ministeren for Nord-Irland, Willie Whitelaw, i 1972. Han ble dømt av den irske domstolen Special Criminal Court i 1973, etter at han var blitt tatt ved en bil som inneholdt 113 kg sprengstoff og nesten 5000 patroner. Han nektet å anerkjenne domstolen, og ble dømt til seks måneders fengsel. I retten sa han at han var medlem av IRA og sa at han var meget stolt av det.

Han ble valg til en kortvarig regional forsamling i Nord-Irland i 1982, og ble deretter forbudt innreise til Storbritannia (øya) i pakt med antiterrorismeloven.

I august 1993 var han emne for en TV-spesial i to avsnitt av The Cook Report, en dokumentarserie i Central TV som ble presentert av journalisten Roger Cook. I dokumentarprogrammet ble anklaget han for fortsatt engasjement i IRA-virksomhet, for å ha deltatt i et forhør og for å ha oppmuntret angiveren Frank Hegarty til å vende tilbake til Derry fra England. Hegartys mor Rose medvirket i programmet og fortalte om telefonsamtaler til McGuinness og om hvordan Hegarty senere ble myrdet. McGuinness nektet for at hennes fremstilling var riktig og tok avstand fra programmet. Han hevdet at han aldri hadde vært med i IRA og at han ikke hadde noen innflytelse over IRA.

Etter at han var løslatt, og nok en gang ble tiltalt i Irland for medlemskap i IRA, ble han stadig mer fremtredende i Sinn Féin, IRAs politiske gren.^{[trenger referanse]} Han hadde kontakt med britisk etterretningstjeneste og regjeringen i 1980. Sinn Féin fremholder at britiske statsministre hadde hatt forhandlinger med dem på høyt nivå siden 1970-årene. Sinn Féin sier at dette er bakgrunnen for ryktene om at Martin McGuinness skulle ha arbeidet for etterretningstjenesten og at dette ikke er sant.

I 2005 hevdet Irlands justisminister Michael McDowell at McGuinness, sammen med Gerry Adams og det irske parlamentsmedlem Martin Ferris, var medlemmer av IRAs syvmannsledelse. McGuinness nektet på dette og sa at han ikke lenger var medlem av IRA.

Sjefforhandler og skoleminister

McGuinness ble Sinn Féins sjefforhandler i perioden som førte frem til langfredagsavtalen. Han ble parlamentsrepresentant for Mid Ulster ved parlamentsvalget i Storbritannia og Nord-Irland i 1997, og etter at langfredagsavtalen var inngått dessuten medlem av det regionale parlamentet i Nord-Irland. Han ble nominert av sitt parti til en ministerpost i Nord-Irlands regjering, der han ble skoleminister. En kontroversiell beslutning som han fattet som skoleminister var å avskaffe 11-pluss-prøven, som han selv hadde strøket på som skoleelev. Han blev gjenvalgt til det britiske underhus i 2001.

McGuinness arbeidet til fordel for rettighetsutvidelser for emigranter og homoseksuelle og for opprettelser av irske passkontor.

McGuinness var, likesom partikolleger og familie, ofte utsatte for trusler.^{[trenger referanse]} Eksempler på mordforsøk mot ham er de følgende:

Den 16. mars 1988 angrep Ulster Defence Association-medlemmet Michael Stone begravelsesfølget og kastet en granat og skjøt med automatvåpen mot sørgeskaren under begravelsen av tre IRA-medlemmer. Tre personer døde og 50 ble såret (de døde var Tomas Mcerlean, John Murry og Kevin Brady). Mange trodde at hovedmålet var nasjonalistlederne Martin McGuinness og Gerry Adams, begge unnslapp uten skade.^{[trenger referanse]} Stone ble grepet straks etter av politiet da han forsøkte å flykte fra kirkegården.

Den 24. november 2006 forsøkte Michael Stone atter å myrde Adams og McGuinness etter å ha trengt seg inn på Stormont, det nordirske parlament, under pågående debatt. I Stones bil ble det funnet blant annet en øks og flere spikerbomber.

Spekulasjoner om McGuinness som britisk agent

Den 28. mai 2006 hevdet avisen Sunday World at McGuinness var en britisk spion. En tidligere føringsoffiser, under pseudonymet Martin Ingram, støttet påstanden. Han sa at McGuinness hadde arbeidet for MI6, den britiske sikkerhetstjeneste, i 1990-årene, og fremviste hva som skulle være en utskrift fra et møte mellom McGuinness og en person fra MI6. McGuinness forkastet dette og hevdet at påstandene var «fullstendig nonsens».

Fredskamp på eksport

Den 3. juli 2006 besøkte Martin McGuinness med sin hustru de stridende parter i Sri Lanka der han under henvisning til egen erfaring viste til hvordan konflikter kunne finne fredelige løsninger og reformer kunne fremforhandles.

Politireformator

McGuinness ble kritisert av den harde kjerne av republikanere for sin påståtte ettergivenhet vedrørende nordiske politireformer. Etterhvert aksepterte partiet at politiet patruljerer katolske områder i Nord-Irland og man samarbeider også med politiet, noe man ikke gjorde tidligere. Blant annet dette har ført til at de mindre nasjonalistpartiene så på Sinn Féin som forrædere og medløpere.^{[trenger referanse]}

• Clarke, Johnston; Clarke, Liam. (2003). Martin McGuinness: From Guns to Government. Mainstream. ISBN 978-1-84018-725-0

• Offisielt nettsted  
• (en) Martin McGuinness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Martin McGuinness på Twitter  
• Martin McGuinness på Facebook  
• (en) Martin McGuinness hos Hansards parlamentsdebatter