Marcel Marceau, egentlig Marcel Mangel (født 22.
mars">22. mars 1923 i Strasbourg i Frankrike, død 22. september 2007 i Cahors i departementet Lot - hjerteinfarkt), var en fransk mimeartist.
Marcel Marceau | |||
---|---|---|---|
Født | Marcel Marceau 22. mars 1923 Strasbourg (Frankrike) | ||
Død | 22. sep. 2007 (84 år) Cahors (Sarepta) | ||
Beskjeftigelse | Pantomimekunstner, skuespiller, klovn, sirkusartist, fransk motstandskjemper, kunstmaler, litograf, filmskuespiller, billedkunstner | ||
Utdannet ved | Lycée Fustel-de-Coulanges (Strasbourg) Lycée Gay-Lussac École nationale supérieure d'art de Limoges | ||
Ektefelle | Ella Jaroszewicz | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise Grave of Marceau | ||
Medlem av | Akademie der Künste der DDR Bayerische Akademie der Schönen Künste Académie des beaux-arts (1991–) | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer Offiser av Æreslegionen Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres Æresdoktor ved Princeton University Ridder av Palmes académiques Orden al Mérito Docente y Cultural Gabriela Mistral Prix du Brigadier (1963) Molière d'honneur (1990) | ||
Marcel Mangel/Marceau kom fra en jødisk familie. Etter den tyske invasjon flyktet han som 15-åring med sin familie til Limoges. Han gikk inn i den franske motstandsbevegelse og som aktivist i den fransk-jødiske organisasjon L'Œuvre de Secours aux Enfants, forkortet OSE, hjalp han barn til å overleve ved å bruke sin mimikk i faretruende situasjoner for å sikre deres taushet. Han gikk inn i Charles de Gaulles frie franske styrker og ble forbindelsesoffiser til general Pattons hær, ettersom han talte glimrende engelsk. Han var ennvidere eminent i tysk foruten sitt morsmål fransk.
Marcel Marceau fikk sin interesse for scenen etter å ha sett Charlie Chaplin. I 1944 begynte han som elev hos Étienne Decroux, og da kom også filmen Paradisets barn av Marcel Carné. Han viste snart et mimisk talent, og han kom til å spille Harlekin i et pantomimestykke med tittelen Baptiste, for så vidt det som Paradisets barn spiller på. Paradisets barn handler om mimeren Jean-Gaspard Deburau på 1800-tallet (i romantisk utgave).
Inspirert av filmen skapte Marceau i 1947 et moderne motsvar i sin gestalt «Bip». I de følgende mange år lot han Bip gå gjennom en rekke hendelser og eventyr, ofte av satirisk art, og hans suksess var nå sikret. Blant hans forestillinger var et få minutter langt livsforløp kalt «Ungdom, voksenliv, alderdom og død».
Med denne suksess etablerte han i 1949 verdens på den tid eneste pantomimekompani, som kom til å spille på Paris' førende teatre og over det meste av verden. Han produserte til dette kompaniet henimot tyve forestillinger. Med fjernsynets stigende betydning ble han kjent av enda flere mennesker over hele verden, og han medvirket også i flere filmer.
Typisk for Marceau er at han gjør tyste pantomimer som forteller noe – en historie, en moral, en betraktning. Berømt er også hans evne til ut av det tomme intet å få publikumet til å se hele verdener.
Marcel Marceau medvirket som seg selv i Mel Brooks' film Silent Movie (1976) der han uttaler filmens eneste talte ord – Non. Kanskje også det eneste ord han noen sinne har uttalt i sin kunstutøvelse.
I 1978 åpnet han en pantomimeskole som het École de mimodrame som da lå i Paris.
Han ble begravet på Cimetière du Père-Lachaise i Paris.
This article uses material from the Wikipedia Norsk (Bokmål) article Marcel Marceau, which is released under the Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 license ("CC BY-SA 3.0"); additional terms may apply (view authors). Innholdet er tilgjengelig under CC BY-SA 4.0 hvis ikke annet er angitt. Images, videos and audio are available under their respective licenses.
®Wikipedia is a registered trademark of the Wiki Foundation, Inc. Wiki Norsk (Bokmål) (DUHOCTRUNGQUOC.VN) is an independent company and has no affiliation with Wiki Foundation.