Maksimilian Volosjin

mai">28. mai 1877^greg. i Kiev, Ukraina, død 11. august 1932) var en betydningsfull representant for den symbolistiske retningen i russisk kultur og litteratur. Han ble berømt som poet og kritiker av litteratur og kunst. Hans litteratur ble utgitt i samtidige tidsskrifter tidlig på 1900-tallet, blant annet «Vesy» (Vekten), «Zolotoje runo» (Det gyldne ull) og «Apollon». Han var også kjent for sine briljante oversettelser av fransk poesi og prosa til russisk.

Maksimilian Volosjin
Født		16. mai 1877 Kyiv (Det russiske keiserdømmet)
Død		11. aug. 1932 (55 år) Koktebel (Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk)
Beskjeftigelse		Kunstmaler, lyriker, skribent, litteraturkritiker, oversetter, essayist, journalist, duellant, bibliofil
Utdannet ved		Feodosia male gymnasium (1893–1897) Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva (1897–1899)
Ektefelle		Margarita Woloschin (1906–1907) Maria Zabolotskaya (1927–)
Nasjonalitet		Det russiske keiserdømmet Sovjetunionen
Gravlagt		Koktebel Grave of Maximilian Voloshin
Medlem av		Q4127538 (1921–)
Maksimilian Volosjin på Commons

Tidlig liv

 

Volosjin var født i Kiev i 1877. Han var elev i noen få år ved Polivanov og en skole på Krimhalvøya, hvor hans mor i 1893 kjøpte et stykke land i Koktebel. Etter gymnaset ble Volosjin student ved universitetet i Moskva under gjenoppstandelsen av den radikale studentbevegelsen i Russland.

Reiser

Volosjin foretok reiser i lengden og bredden av Russland, ofte til fots. I 1900 var han del av en ekspedisjon hvor han kartla ruten til Orenburg-Tasjkent-jernbanen.

Senere år

Senere i livet malte han akvareller. Mange av kunstverkene tilhører idag muséer over hele verden, mens andre finnes i private samlinger i Russland og andre land.

Den lille landsbyen Koktebel sørøst på Krimhalvøya der Volosjin bodde var en stor inspirasjon for ham, og innbyggerne minnes poeten. Fjellet Volosjin ble begravet på bærer hans navn. Huset han bodde i som nå er et museum, fortsetter å tiltrekke mennesker fra alle deler av verden. Husets eier tjente som vert til utallige poeter, kunstnere, skuespillere, vitenskapsmenn og vandrere.