Lope De Vega

november">25. november 1562 i Madrid i Spania, død 27. august 1635 samme sted) var en spansk dramatiker og mot slutten av livet katolsk prest, skjønt med en personlig tilnærming til hva det innebar.

Lope de Vega
Født		Félix Lope de Vega Carpio 25. nov. 1562 Madrid (kronregionen Castilien)
Død		27. aug. 1635 (72 år) Madrid (kronregionen Castilien)
Beskjeftigelse		Dramatiker, lyriker, skribent, oversetter, katolsk prest
Utdannet ved		Universitetet i Alcalá
Ektefelle		Juana de Guardo (1598–1612) Isabel de Alderete y Urbina (1588–1594)
Barn		Marcela de San Félix
Nasjonalitet		Spania
Språk		Spansk
Medlem av		Congregation of Secular Priests of Saint Peter the Apostle
Utmerkelser		Ridder av den suverene Malteserorden (1627)
Periode		Den spanske gullalder
Sjanger		Poesi, teater
Debuterte		1572
Aktive år		1572–
Notable verk		Historia om ein landsby
IMDb		IMDb
Signatur
Lope de Vega på Commons

Bakgrunn

Lope de Vegas store talenter ble manifestert og utviklet seg fra meget tidlig alder. Han gjorde vers, heter det, da han var femår gammel (hvis man da kan tro hans første biograf, Montalván); ti år gammel var han så stiv i latinen at han oversatte Claudians De raptu Proserpinæ metrisk på spansk, og sin første komedie, El verdadero amanta, — den har man fortsatt, og den er forbausende god —, skrev han i sitt 13. år.

Han tok sin utdannelse på en jesuittskole. Vidunderbarnet var ingen blek og spinkel drivhusplante: nedstammende fra den kraftige, nordspanske befolkning i la Montaña styrket han seg med legemsøvelser og førte sin kårde som en mester, og med en skolekamerat, fortellet der, drog han i ung alder på eventyr ut i den vide verden, — en utflukt som riktignok endte prosaisk nok med at politiet besørget dem hjemsendt.

Dramatiker

Som ung begynte han å skrive drama for teatrene i Madrid, og han ble den mest fremtredende dramatikeren i det spanske teaterets gullalder.

Kjærlighetshistorier hadde han allerede hatt fullt opp av som student (i Alcalá), da han 1583 gikk med som soldat på toktet til de asoriske øyer. Til årene erter hjemkomsten hører hans stormfulle elskovsforhold til en dame som han har skildret — diktning og sannhen om hverandre — i den interessante dialogiserte roman Dorotea. Damens virkelige navn var Elena Osorio og hun var skuespillerinne; og forholdet endte notorisk med en injurieprosess idet Lope de Vega ble anklaget for å ha forfattet skandskrifter mot hende som han hadde sunget om tidligere under navn av Filis, og mot hennes familie; det var skinnsyke som hadde forledet ham til dette. Han fikk en streng straff over seg i 1588, men flyktet til Valencia og gikk ikke lenge efter om bord på orlogsskipet San Juan.

Slik ble det at tjenestegjorde de Vega i den spanske armada.

Han levde deretter en stund i Toledo.

Fra 1605 og fram til sin død var han privatsekretær hos greven av Sessa, Don Luis Fernandez de Cordoba.

Fra 1588 skrev Lope de Vega et stort antall historiske dramaer og i tillegg noen skuespill der handlingen var lagt til hans egen samtid. Produksjonen har blitt anslått til å telle omtrent 2 000 skuespill og dramastykker, men forskere tror i dag at dette anslaget er noe overdrevet. Antakelig skrev han omkring 700 skuespill og dramastykker, hvorav omtrent 400 er bevart.

Et flertall dreier seg om historiske begivenheter, og av de mest kjente er Maestro de Danzar, Azero de Madrid og Noche de San Juan. Andre kjente drama som berører andre emner er Jerusalen conquistada (Det erobrede Jerusalem], Pastores de Belen (Hyrdene i Betlehem) og Dorotea.

I 1958 oppførte NRK Radioteateret Lope de Vegas Fuenteovejuna som hørespill under tittelen Fårekjelda.

I august 1613 døde Lope de Vegas hustru Juana Guardo. Ikke lenge etter ble han prest, i 1614. Han sluttet da å forfatte skuespill og viet i stedet sin videre forfattergjerning til annen, ikke minst religiøs, poesi.

Til tross for fremskreden alder og presteverditheden gav han fortsatt sine samtidige stoff til forargelse og satire ved det brødefulle og lidenskapelige forhold til en gift dame, Marta de Nevares Santoyo. Med å dikte — og det også om meget annet enn religiøs poesi — fortsatte han. Han bodde fra 1610 til sin død Madrid.

Forskjellige æresbevisninger ble tildelt ham i disse senere leveår: han ble således apostolisk protonotar i Toledo i 1616, og 1627 gjorde paven ham til Dr. theol. og johannitterridder til takk for et dikt hvori han besang Maria Stuarts død.

 

Men han ble også rammet av mange harde støt på sine eldre dager: hans talentfulle, urgte (men legitimerte) datter Marcela var blitt nonne i 1623; omtrent ved denne tid ble den før nevnte Doña Marta blind og sinnssyk, og 1632 døde hun; sønnen Felix Lope, en bror til Marcela, druknet ved et skipbrudd i 1634, og samme år løp Lope de Vegas og Martas datter Antonia Clara bort hjemmefra med en adelsmann. Under disse omstrndigheder la dey srg flere og flere skygger over Lope de Vegas sinn, og nedbrøt hans helbred, og hans andaktsøvelser, endog piskinger til blods og medvirkning ved autodaféer opptok mer og mer av hans tid; men egentlig syk hafde han kun vært i ganske få dager da han døde, og pennen var i hans hånd nesten til det siste. Feliciana, datter av hans annen hustru, utnevnte han til sin universalarving.

Lope de Vega døde fattig i Madrid, sin fødeby, da nesten alle hans store inntekter fra forfatterskapet ble gitt til kirkelige veldedighetsformål.

Lope de Vega hadde høy produktivitet. Her er et utvalg:

• (en) Lope de Vega – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Lope de Vega – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Lope de Vega på Internet Movie Database  
• (fr) Lope de Vega på Allociné  
• (en) Lope de Vega på AllMovie  
• (en) Lope de Vega på AllMovie  
• (en) Lope de Vega hos The Movie Database  
• (en) Lope de Vega hos Internet Broadway Database  
• (en) Lope de Vega på Discogs  
• (en) Lope de Vega på MusicBrainz  
• (en) Presentasjon på imagi-nation.com